L7 Innsjøbunn av dy og gytje

Hovedtypen L7 Innsjøbunn av dy og gytje omfatter finkornet, løs innsjøbunn som inneholder fra 10 til 35 % organisk materiale, men kan også være høyere delvis nedbrutt organisk materiale. Det organiske materialet kommer fra delvis nedbrutte rester av planter, dyr og torvmoser, og kan ha passert tarmkanalen til virvelløse dyr. Begrepene «dy» og «gytje» betegner ytterpunktene for en gradvis variasjon i egenskaper hos dette materialet; med «dy» menes oftest ukonsoliderte (løse) innsjøsedimenter hovedsakelig bestående av utfelte humuspartikler og torvmosesrester, for det meste tilført (produsert alloktont), mens «gytje» omfatter innsjøsedimenter hovedsakelig bestående av rester av planter og dyr fra innsjøen selv, det vil si som er produsert autoktont. Dy er, liksom torvmosene, knyttet til sure miljøer, mens gytje er knyttet til kalkrike, produktive innsjømiljøer.

Det organiske materialet er oftest oppblandet med andre sedimenter og kan derfor fremstå som leiraktig gytje, siltgytje, eller kalkgytje. Når gytja er våt, er den gulgrå, grønngrå eller stundom brun, og har ofte en «sumpaktig» lukt. Når gytje tørker, danner den ofte fast sammenhengende, nesten hornaktige lag med mørkegrå eller mørkebrun farge.

Dy- og gytjebunn finnes i innsjøer, tjern og dammer i den eufotiske sonen (produksjonssonen). Høyt innhold av finkornet organisk materiale gjør at dy- og gytjebunnen har en så løs struktur at den er lite egnet som substrat for fastsittende organismer, blant annet er det vanskelig for planterøttene å feste seg. Mangfoldet av karplante- og dyrearter som er knyttet til dy- og gytjebunn er derfor gjennomgående lavt. Flytebladsplanter (nymfeider), som hvit nøkkerose Nymphaea alba, gul nøkkerose N. lutea og vanlig tjernaks Potamogeton natans, er imidlertid relativt vanlig i tjern med dy- og gytjebunn med opprinnelse i torv. Svært kalkrik gytjebunn kan være fullstendig dominert av kransalger Chara spp..

Det er også vanskelig for dyr og mennesker å bevege seg på bunn av dy og gytje.

L7 Innsjøbunn av dy og gytje skilles fra L2 Eufotisk innsjø-sedimentbunn ved høyt innhold av organisk materiale og en mye løsere struktur. Selv sedimentbunn av leire (for eksempel L2-15 Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt og sand i strandkant) er fastere og lettere å gå på enn dy- og gytjebunn. L7 Innsjøbunn av dy og gytje skilles fra L6 Gjøl-bunn på fast torv ved å ha mye finere struktur, fordi bunnen består av materiale som er suspendert i vann og sedimentert og ikke fast torv. Lokaliteter med L6 Gjøl-bunn på fast torv er imidlertid også oftest små, og kan være omgitt av fast torv. Den mest kalkrike kartleggingsenheten L7-C-4 Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje, kan være vanskelig å skille fra L5-C-3 Svært kalkrik undervannseng i innsjø, som kan inneholde spredte forekomster av for eksempel Chara-arter og kalkkrevende langskuddsplanter. Hovedregelen er at hovedtypen L5 Noe kalkfattig innsjø-sedimentbunn av silt og sand i karplantebeltet krever mer enn 25 % dekningsgrad av undervannsvegetasjon.

L7 Innsjøbunn av dy og gytje er betinget av Substrattype (dLKM, ST·f) og delt inn i fire grunntyper basert på variasjonene innenfor én miljøvariabel:

KA Kalkinnhold (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de fire hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) svært kalkfattig (KA·ab, < 1 mg Ca/l), 2) noe kalkfattig (KA∙cd, 1-4 mg Ca/l), 3) moderat kalkrik (KA∙efg, 4-20 mg Ca/l) og 4) svært kalkrik (KA∙hi, > 20 mg Ca/l).

L7-1 Svært kalkfattig innsjøbunn av dy og gytje

L7-2 Noe kalkfattig innsjøbunn av dy og gytje

L7-3 Kalkrik innsjøbunn av dy og gytje

L7-4 Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje

For L7 Innsjøbunn av dy og gytje kan to underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive variasjon innenfor de fire grunntypene i større detalj.

DL Dybderelatert lyssvekking (uLKM). For denne hovedtypen kan dy- og gytjebunn i sjøkantbeltet (DL·0a) skilles fra dy- og gytjebunn i karplantebeltet (DL·bc). Første trinn omfatter den delen av den eufotiske sonen som periodevis blir tørrlagt, ned til like under laveste normale vannstand. Trinn to omfatter karplante- og mosebeltet, det vil si så langt ned mot dypet som det foregår planteproduksjon.

IF Isbetinget forstyrrelse (uLKM). Dy- og gytjebunn uten synlig isforstyrrelse (IF·0a) kan skilles fra klart isforstyrret dy- og gytjebunn (IF·b).