1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Lokale komplekse miljøvariabler

PF Permafrost

Miljøvariabelen beskriver hvorvidt mark er påvirket av permafrost. Permafrost innebærer at all jord under et visst dyp er permanent frossen. Det kan ofte være et tynt aktivt jordlag over den frosne marka.

Permafrost defineres ofte som landmasser der temperaturen ikke overstiger 0 °C i løpet av to år. Om sommeren må man imidlertid ofte 1 til 3 meter ned i bakken for å oppdage permafrosten. Kunnskap om den eksakte utbredelsen av permafrost i Norge er derfor mangelfull.

Permafrost har en rekke direkte og indirekte effekter på marksystemene, og fører til at alle frostprosesser intensiveres. For artssammensetningen og miljøforholdene i øvre marksjikt er det imidlertid uvesentlig om bakken er permanent frosset på fem meters dyp. Omvendt vil frostprosesser i det øvre jordlaget ha store effekter på markegenskaper og artssammensetning også i områder uten permafrost (PF∙0).

Fordelingen av PF Permafrost styres av både sommer- og vintertemperaturen, og av snøforhold.  Forekomsten av et beskyttende snødekke stabiliserer vintertemperaturen på et mye høyere nivå enn der snødekke mangler, og er derfor med å styre utbredelsen av permafrost på både lokal og regional skala. Snødekkefordelingen varierer med både lokale geografiske forhold (blant annet bestemt av rygger og forsenkninger), dominerende vindretning, og regionale forskjeller i nedbørsmengde.

Sannsynligheten for permafrost øker med høyde over havet, og permafrostgrensa betegner starten på utbredelsen av permafrost langs høydegradienten. Fordi kontinentale fjellområder både har kalde vintre og lav nedbørsmengde ligger permafrostgrensa mye lavere i innlandsområder (kontinentalt klima) enn i kyststrøk (oseanisk klima). I de østligste delene av Sør-Norge kan permafrost forekomme ned til under skoggrensa.

LKM-ene JF Jordflyt og OF Oppfrysning er også sterkt koblet til forekomst av permafrost. PF Permafrostbetinget er inkludert som en egen LKM for å skille ut naturtyper i arktisk-alpine områder med permafrost som en nødvendig forutsetning. V7 Arktisk permafrost-våtmark er en spesiell naturtype betinget av permafrost der det aktive jordlaget er så tynt (PF∙a) at dårlig drenering og tidvis innfrysing av vegetasjonen i stagnert overflatevann om sommeren er utslagsgivende for økosystemets struktur. Slike økosystemer finnes på Svalbard, men mangler i fastlandsfjellene fordi grunn jord og bratt terreng i mellomalpin og høgalpin bioklimatisk sone forhindrer utvikling av slike karakteristiske permafrost-betingete natursystemer.

Basisklasse

PF-0 uten permafrost

Mark uten permafrost.

PF-a permafrost med tynt aktivt lag

Mark der det aktive laget (over permafrost) bare er noen desimeter tykt og økosystemet er sterkt preget av fryse-tineprosesser.

Kunnskapsbehov

Det er behov for bedre kunnskap om sammenhenger mellom permafrost og variasjon i artssammensetning.