SU Skredutsatthet
Miljøvariabelen SU Skredutsatthet adresserer hvordan forstyrrelser fra skred påvirker marka og artssammensetningen. Med skred menes spontan utrasing og transport av stedegne masser ned en skråning forårsaket av erosjon nedenfra eller fra sidene, eventuelt av prosesser i massene.
- Innhold
- Basistrinn
Stedegne massene der spontan utrasing og nedadrettet transport skjer er jord, sand, silt eller leire. Skred, til forskjell fra ras, innebærer at marka med sitt innhold av organismer, går tapt og at ny mark eksponeres. Skred er derfor en mer gjennomgripende forstyrrelse av marka enn ras, og innebærer starten på en primærsuksesjon. SU Skredutsatthet adresserer intensiteten i forstyrrelseseffekten av skred og hvordan denne påvirker artssammensetningen sammenliknet med tilsvarende mark som ikke utsettes for skred. Variasjon i skredintensitet avhenger av grad, frekvens og romlig utstrekning på skredet.
Variasjonen i artssammensetning som respons på variasjon i SU Skredutsatthet vil imidlertid bare være kontinuerlig inntil det punktet der skredintensiteten passer ei grense. Denne grensen inntreffer når det kommer et så stort skred at skredområdet vil fungere som et eget økosystem preget av historisk disruptiv forstyrrelse, og går derfor inn i en langsom primær suksesjon.
Hvor stor forskjell i artssammensetningen i forhold til sammenliknbar, ikke skredutsatt natur som kan forekomme før denne grensa passeres, vil sannsynligvis variere mellom natursystemer.
Små, hyppige skred resulterer i at mineraljord blottlegges ofte nok til at artssammensetningen får innslag av arter som prefererer eller tolererer denne formen for forstyrrelse. Dette gjelder for eksempel små mosearter som koloniserer ny mark, og karplantearter som er avhengige av blottlagt mineraljord for å spire.
Kunnskapsbehov:
-
Det er uklart hvor mange basistrinn variasjonen i artssammensetningen innenfor skredutsatt mark gir grunnlag for. Dette avhenger av hvor stor variasjon i artssammensetning det er mellom endepunktene i gradienten i natursystemtypen der SU Skredutsatthet gir størst variasjon. Dette gjelder altså før disruptiv forstyrrelse inntreffer.
-
Videre bør det undersøkes om det er mulig å definere grensene for omfang og frekvens av skred for å skille mellom basistrinnene SU∙c (svært sterkt skredpreg) og SU∙¤ (disruptivt skredpreg). Det kan nevnes at omfanget av forskjeller i artssammensetning mellom SU∙0 (mark uten skredpreg) og SU∙b (mark med temmelig sterkt skredpreg) i fastmarksskogsmark tidligere er undersøkt.
Basistrinn
SU Skredutsatthet er tentativt delt inn i tre basistrinn mellom mark uten skredpreg (SU∙0) og endetrinnet med disruptivt skredpreg (SU∙¤). Endetrinnet inneholder mark preget av historisk disruptiv forstyrrelse, som etter kriteriene for inndeling i hovedtyper da tilordnes en annen hovedtype, som T25 Historisk skredmark. Til grunn for trinninndelingen er lagt at det finnes et mellom-basistrinn (SU∙b med temmelig sterkt skredpreg) før artsuttynningen inntreffer, og i tillegg er det rom for ett basistrinn før disruptiv forstyrrelse inntreffer. I skredutsatt fastmarksskogsmark er det bare støtte for bruk at ett basistrinn, og trinn SU∙a brukes for å beskrive utforminger av skog med litt skredpred.