DM Dybderelatert miljøstabilisering
I dype vannmasser avtar den årlige variasjonen i en rekke viktige miljøvariabler, og man får mer stabil natur med økende dybder. Denne stabilisereringen beskrives gjennom DM Dybderelatert miljøstabilisering.
- Innhold
- Basistrinn
- Kunnskapsbehov
- Kommentarer
I den afotiske sonen, det vil si på havdyp der sollys ikke slipper til, skjer det en betydelig artsutskifting langs dybdegradienten. Mange viktige enkeltvariabler som trykk, temperatur og tilgang på mat er korrelert med dybde, og det er til dels uklart hvilke av disse som er utslagsgivende for fordelingen av arter. Det er også uklart hvorvidt det er enkeltvariablene i seg selv, eller den økende stabiliteten i miljøvariablene som er utslagsgivende for fordelingen av arter. Med økende dyp synker temperaturen, men den årlige variasjonen i temperatur, salinitet og i bevegelsesenergi blir mindre, og dypvannsmiljøene blir mer og mer stabile med økende dybde.
Basistrinn
DM Dybderelatert miljøstabilisering øker med skiftende vannmassetyper fra kystvann via atlantisk vann og intermediært vann til dyphavsvann (‘minusvann’). Vannmassetilhørighet er hovedkriterium for tilordning til DM-trinn. Dybdeangivelsene i tabellen er omtrentlige, og avvik forekommer. Dybdegrenser for de ulike stabilitetsnivåene varierer regionalt og med strømforholdene, f.eks. ligger grensene på mye større dyp i dype fjorder enn på åpent hav, og de ligger noe dypere i sør enn i nord. Sognefjorden, Tysfjord og andre dype terskelfjorder har atlantisk vann til de største dyp, med temperaturer som vanligvis ikke faller under 4 °C. De tilhører derfor i sin helhet DM∙b intermediært vann. Dybderelatert variasjon i dype terskelfjorder beskrives ved bruk av DD Dybderelatert variasjon i dype terskelfjorder.
Kunnskapsbehov
Det er behov for mer kunnskap om gradientenes lengder og grenser for å fastsette antall basistrinn. Først og fremst for sedimentbunn, men også for pelagialen. Det er også behov for mer kunnskap om prosesser og mekanismer som er årsak til artenes fordeling langs DM Dybderelatert miljøstabilisering.
Kommentarer
Grunnlaget for å fastsette antallet basistrinn er spinkelt. Her er grensene mellom de viktigste vannmassetypene, som representerer viktige grenseverdier for temperaturvariabilitet, brukt som trinngrenser. Dyphavsvannmasse-beltet er delt i tre trinn basert på opplysninger om at det finnes et samfunnsskille for fisk ved ca. 1500 m (Bjelland & Holst 2004) og for polychaeter og fisk ved ca. 3000 m (E. Oug, pers. med.). Disse skillene representerer utskifting, ikke bare uttynning, av artssammensetningen.