V12 Grøftet åpen torvmark
Hovedtypen omfatter irreversibelt drenerte våtmarkssystemer på torvmark der dreneringen har ført til større likhet med en annen våtmarks-hovedtype enn den som fantes på stedet før inngrepet ble gjort, og kan til slutt ende opp som fastmark.
- Innhold
- Definisjon og avgrensning
Dersom grøfting følges opp med grøfterensk og liknende vedlikeholdstiltak, går en grøftet torvmark inn i en irreversibel torvnedbrytningsfase. Etter lengre tid kan systemet gå inn i en tilstand der marka ikke lenger oversvømmes eller har et grunnvannsspeil tilstrekkelig nær markoverflaten til å tilfredsstille definisjonen av våtmark. Slike områder vil likevel i lang tid beholde et umiskjennelig preg av tidligere torvmark, både ved forekomsten av dyp, omdannet torvjord, grøfter og, til dels, ved at en del av våtmarkenes artssammensetning fortsatt overlever som restpopulasjoner.
Endringene i artssammensetning skjer gradvis og med artssammensetningen før inngrepet som utgangspunkt. I V12 Grøftet torvmark er det derfor mindre tydelig forskjell i artssammensetning relatert til miljøvariabler (LKM) enn i andre sammenlignbare våtmarkssystemer. Dreneringen visker ut variasjon i mikrotopografi (mykmatte-tue-gradienten) og medfører at tuenivå blir mer eller mindre enerådende. Likeledes vil det skje en utvikling mot økende grad av myrkantpreg.
Gammel grøft, Deliseterbrakka i Østmarka naturreservat, Enebakk, Akershus.
Definisjon og avgrensning
V12 Grøftet åpen torvmark defineres som sterkt endret mark uten hevdpreg, som er dannet ved grøfting (drenering) (SX∙n).
Et grøftet torvmarkssystem skal typifiseres som V12 Grøftet torvmark når grøftingsinngrepet blir så gjennomgripende at artssammensetningen i ettersuksesjonstilstanden blir mer lik artssammensetningen i en annen våtmarks-hovedtype. Eksempler er grøfting av V1 Åpen jordvannsmyr som blir mer lik V2 Myr- og sumpskogsmark, eller når de bløteste partiene i ei myr endrer artssammensetningen tilsvarende to trinn langs TV Tørrleggingsvarighet f.eks. endring fra mykmatte (TV∙cd) til øvre fastmattenivå (TV∙gh). Merk at det er en vurdering av både inngrepsintensiteten og artssammensetningen som avgjør hovedtypetilhørighet. Det er fordi ei grøftet myr ikke kan forstås økologisk uten at grøftingsinngrepet og artssammensetningen vurderes samlet. Når en grøftet torvmark observeres på et gitt tidspunkt, vil vanligvis heller ikke dens egenskaper som intakt (før grøfting) være kjent. Den mest presise beskrivelsen av torvmarka fås da ved å se aktuell artssammensetning i sammenheng med inngrepet, dvs. man bør vurdere omfang og tid siden grøftingen ble foretatt, tegn til grøfterensk, mm
Gjennomgripende grøfting av torvmark kan ende i en ettersuksesjonstilstand av T4 Fastmarksskogsmark eller bli til fastmark som dyrkes til jordbruksformål, noe som også ofte var hensikten med inngrepet. Arealenheter skal typifiseres som V12 Grøftet åpen torvmark inntil et funksjonelt fastmarkssystem er utviklet.
Grunntypeinndeling
V12 Grøftet åpen torvmark er delt i tre grunntyper, basert på variasjon innenfor to miljøvariabler:
VT Vanntilførsel (tLKM). Variabelen beskriver hvor vegetasjonen hovedsakelig får sin vanntilførsel fra: jordvann (VT∙0), innsjøvann (VT∙a), elvevann (VT∙b) eller nedbørsvann (VT∙c).
Hovedtypen deles inn i grunntyper ut fra om arealet får sin VT Vanntilførsel fra jordvann (VT∙0) eller fra nedbørsvann (VT∙c), dvs. om arealet tilhørte V1 Åpen jordvannsmyr eller V3 Nedbørsmyr før grøftingen.
KA Kalkinnhold (tLKM). Variabelen uttrykker variasjon i pH og innhold av viktige mineralnæringsstoffer, som medfører variasjon i artssammensetningen både i fastmarks- og i våtmarkssystemer. Kalsiumkonsentrasjonen i substratet (jord, vann, berg, bunn) er et godt uttrykk for variasjon langs variabelen og gir derfor opphav til navnet.
Det er antatt at det er grunnlag en grov inndeling av KA Kalkinnhold i to trinn som gir opphav til grunntypene V12-1 grøftet svært kalkfattig til svakt intermediær jordvannsmyr (KA∙abcd) og V12-2 grøftet sterkt intermediær til svært kalkrik jordvannsmyr (KA∙efghi).
Variasjon
Det finnes foreløpig ingen kunnskap om miljøvariabler som gir opphav til ytterligere variasjon innenfor hovedtypen.
Kunnskapsbehov
Det er behov for mer kunnskap om variasjonen innenfor V11 Torvtak i artssammensetning og dennes relasjon til miljøvariabler (LKM).