1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Typeinndeling
  4. T Fastmarkssystemer

T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje

Vegetasjonsfrie områder, fortrinnsvis på eksponerte steder nær kysten, med mark dominert av grus, stein eller skjellsand.

T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje inkluderer vegetasjonsfrie grus- og steinstrender på eksponerte steder i bølgeslags- og bølgesprutbeltet (supralitoral), samt områder på tilsvarende substrat innenfor stranda. Hovedtypen inkluderer gamle strandlinjer flere kilometer innenfor kysten som ennå ikke har fullført den primære suksesjonen. Den omfatter i hovedsak vegetasjonsfrie grus- og steinmark, men kan avhengig av suksesjonsstadium ha innslag av kratt eller annen vegetasjon i varierende grad. Suksesjonen i T29 drives primært av landhevingen. I tillegg til tiden siden stedet steg opp fra havet, avhenger suksesjonen i minst like stor grad av vindeksponeringen og den dominerende kornstørrelsen i marka. Når grus- og steinmark i langsom suksesjon opptrer et godt stykke fra kysten, fortrinnsvis på gamle strandlinjer, skyldes dette oftest at en kombinasjon av at sterk vindpåvirkning og grovt substrat har holdt marka åpen.

Hovedtypen kan ha stor vertikal og/eller horisontal utstrekning innenfor dagens strandlinje. Den finnes først og fremst på steder der sedimenter tilført fra landsida, blant annet elve- og bretransporterte sedimenter, på ett eller annet tidspunkt har befunnet seg i strandlinja. Der utsettes sedimentene for bølgepåvirkning som forårsaker erosjon. Over tid vil fine kornstørrelsesfraksjoner vaskes ut mens grovere sedimenter blir igjen. Hvor fine avhenger av hvor stor energi som tilføres. Kornstørrelsesfordelingen innenfor kystnær grus- og steinmark bestemmes derfor både av størrelsesfordelingen i de opprinnelige sedimentene og av hvor sterk bølgeeksponeringen var i perioden da systemet ble formet. Den maksimale helningen marka kan ha i kystnær grus- og steinmark er også en funksjon av bølgeenergien; desto større bølgeenergi, jo grovere substrat og større helning.

Creative Commons Attribution | Rune Halvorsen

Grus- og steindominert strand og strandlinje kan dekke store områder, som for eksempel den store rullesteinstranda på Mølen (Berg, Brunlanes, Larvik, Vestfold) som er en del av det store raet. Steinmarka strekker seg her fra fjæresonen til langt opp på land. De lave, vindsveipte krattene domineres av einer Juniperus communis, hassel Corylus avellana, rogn Sorbus aucuparia og slåpetorn Prunus spinosa.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Hovedtypen omfatter ikke jorddekt fastmark som finnes på eksponerte strender langs kysten, samt gamle (fossile) strandlinjer på tilsvarende substrat. Marka er dannet gjennom en historisk regulerende forstyrrelse ved at bølgepåvirkningen har ført til utvasking av fine kornstørrelser (SH∙e). Den omfatter grus- og steindominert mark (S1∙cde) eller mark med skjellsand (S1∙j) hvor den LA Langsomme primære suksesjonen mot en annen naturtype ikke er fullført, for eksempel på grunn av eksponering for sterk vind eller grovkornete substrater med stor motstand mot forvitring.

T29 finnes fortrinnsvis der de grove massene kan strekke seg ut i havet. Hovedtypen avgrenses i nedre del ved skillet mellom saltvannssystemer og fastmarkssystemer, som går der dominans av saltvannstilknyttete arter som fjærerur Semibalanus balanoides og vanlig strandsnegl Littorina littorea avløses av dominans av den svarte laven marebek Verrucaria maura. Dette skillet går vanligvis mellom landstrand- og bølgeslagbeltet (øvre geolitoral og nedre supralitoral), det vil si omkring flomålet. På temmelig eksponerte strender, hvor T29 ofte finnes, kan derimot dette skillet gå så langt oppe som mellom øvre landstrand (øvre geolitoral, TV∙h) og bølgeslagsbeltet (supralitoralbeltet, TV∙i). Den eksakte plasseringen av denne grensa avhenger av eksponeringen; desto sterkere eksponering, desto lengre opp i fjærebeltet går grensa. På temmelig eksponerte steder (VF∙f), hvor T29 ofte finnes, går grensa omtrent mellom øvre landstrand (TV∙g) og bølgeslagsbeltet (TV∙h).

De aller fleste tilfeller av åpen grus- og steindominert mark langt fra kysten (og under skoggrensa) skyldes inngrep som grustak, steinbrudd, områder som er lagt åpne for erosjon etter hogst eller annen virksomhet. Inngrepsskapte åpne områder med grus eller grovere substrat skal typifiseres som sterkt endret mark (T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke eller T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon).

Grunntypeinndeling

T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje er delt inn i ti grunntyper, basert på variasjon innenfor fire miljøvariabler:

S1 Dominerende kornstørrelsesklasse (tLKM): Innenfor denne hovedtypen skilles det mellom mark dominert av stein (S1∙c), grus (S1∙de) og skjellsand (S1∙j).

LA Langsom primær suksesjon (tLKM): Hovedtypen omfatter variasjon fra naken mark ved flomålet til og med konsolideringsfasen (LA∙f), og deles inn i de to trinnene pionérfase (LA∙0ab) og etablerings- og konsolideringsfase (LA∙cdef). I bølgeslag-og bølgesprutbeltet (TV∙ijk) vil pionérfasen typisk inneholde en karakteristisk flora med salttolerante arter (halofytter). Suksesjon skjer ved gradvis akkumulering av arter, tilsynelatende uten klart mønster (LA∙cdef). Deretter går marka over i en annen hovedtype som omfatter ettersuksesjonstilstanden (LA∙+), og vil da tilordnes den respektive hovedtypen. Stabile kystnære «kantkratt» på steingrunn (S1∙c) dominert av slåpetorn Prunus spinosa, nyperoser Rosa spp., einer Juniperus communis, rogn Sorbus aucuparia eller andre arter oppfattes som en del av variasjonsbredden innenfor denne hovedtypen (LA∙cdef). 

VI Vindutsatthet (tLKM): All T29 er i det minste sterkt vindpreget (VI∙abc). Grunntypen T29-10 øvre grusstrand med vinddeflasjon (vinderosjon VI∙¤) skiller seg ut fra de andre grunntypene, ved at stabile plantesamfunn med flerårige arter ikke kan opprettholdes på grunn av den svært sterke vindpåvirkningen.

TV Tørrleggingsvarighet (tLKM): Variabelen brukes for å skille ut grunntyper med mark i øvre bølgeslagsbeltet og bulgesprutbeltet (TV∙ijk), når suksesjonsforløpet gjennomgår en pionérfase med dominans av salttolerante arter (halofytter) som f.eks. østersurt Mertensia maritima og gul hornvalmue Glaucium flavum. Ellers omfatter hovedtypen mark i saltstøvbeltet (epilittoralsonen) og fastmark på land (TV∙l+).

 

Creative Commons Attribution

Variasjon

For denne hovedtypen kan én underordnet miljøvariabel (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor grunntypene:

HI Hevdintensitet: Strandområdene benyttes ofte som beitemark, og kan da få et tydelig beitepreg (HI∙a).

Kunnskapsbehov

Det er behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning langs LA Langsom primær suksesjon for hovedtypen, både om hvordan suksesjonsforløpet styres av substratenes genskaper og variasjon i andre miljøforhold. Det gjelder også hvorvidt det forekommer systematisk artsutskifting før ettersuksesjonstrinnet. Bortsett fra pionérfasen (LA∙0ab) i supralittoral (TV∙ijk), som er karakterisert av halofytter, skjer suksesjonen ved gradvis akkumulering av arter, tilsynelatende uten klart mønster. LA Langsom primær suksesjon betraktes derfor som en omvendt artsuttynningsgradient, og deles i to standardtrinn for artsuttynningsintervallet. Det er imidlertid mulig at det er så stor og systematisk endring i artssammensetning gjennom suksesjonsforløpet at det er grunnlag for å splitte etablerings- og konsolideringsfasen i ett trinn for etableringsfasen (LA∙cd) og ett for konsolideringsfasen (LA∙cd).