1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Typeinndeling
  4. T Fastmarkssystemer

T8 Fuglefjell-eng og fugletopp

Åpne, engpregede skråninger i tilknytning til fugleberg preget av regelmessig fuglegjødsling. I tillegg omfatter den fugletopper, som er forhøyninger i terrenget med tilsvarende økologi, men oftest omgitt av hei. 

Hovedtypen har få eller ingen eksklusive plantearter, og floraen er vanligvis artsfattig, både på karplante- og mosearter. Dette skyldes at mange engarter ikke tåler de høye nitrogen- og/eller fosforkonsentrasjonene som fuglegjødslingen medfører. T8 Fuglefjell-eng og fugletoppene er likevel ofte særdeles frodige fordi de få artene som tåler dette spesielle miljøet klarer å utnytte den rike tilgangen på nitrogennæring til høy produksjon. Stier og andre arealer med åpen mark som er skapt av fuglenes tråkk forekommer ofte. Normalt akkumuleres ikke organisk materiale i denne hovedtypen, fordi nedbrytningen er rask.

Fuglefjelleng-lignende natur finnes også som flekker innenfor områder med andre hovedtyper som for eksempel T34 Kystlynghei og T2 Åpen grunnlendt mark (særlig fra Lofoten og nordover). De kan forekomme som små flekker, ned til en kvadratmeter og mindre, såvel som større, sammenhengende områder. Ofte forekommer sånne flekker på toppunkt i terrenget der fugler ofte slår seg ned, såkalte fugletopper. Mens fuglefjell-engene er engpregete systemer i skråninger, er fugletoppene ofte omgitt av hei. T8 Fuglefjell-engene og fugletoppene har imidlertid mange arter til felles og er betinget av naturlig gjødsling fra fugl.

Typiske fuglefjell (med fuglefjell-eng og fugleberg) forekommer langs fastlandskysten fra Sunnmøre i Møre og Romsdal, og nordover, samt på Svalbard. Fugletopper forekommer også litt innenfor kysten som ’øyer’ i natur dominert av andre hovedtyper. Det kan da være lave knauser og koller i åpne myr- og heilandskap forårsaket av bl.a. måkekolonier eller hekkeplass/utkikspunkt for rovfugl. En god del insektarter, blant andre noen sommerfuglarter, forekommer på Svalbard bare under fuglefjell, som der utgjør varme og høyproduktive utposter (eksklaver) med miljøforhold som ellers bare finnes lenger sør.

Creative Commons Attribution | Arild Lindgaard

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Hovedtypen omfatter både fuglefjell-eng, som finnes under, mellom eller i mosaikk med fugleberg, og fugletopp, som finnes som flekker på forhøyninger der hvor fugler slår seg ned. T8 Fuglefjell-eng og fugletopp samles i én naturtype fordi de har mange felles arter, og begge er betinget av NG Naturlig gjødsling (NG∙a+). 

T8 Fuglefjell-eng og fugletopp erstattes av T9 Mosetundra i skråningene under bergveggene i fuglefjell i den nordarktiske bioklimatiske sonen. T9 Mosetundra domineres av moser, men lengre sør er klimaet varmt nok til at karplanter dominerer i fuglefjell-engene. Nedbrytningen i slike enger holder tritt med produksjonen av organisk materiale, i motsetning til i T9 Mosetundra, som er et torvproduserende system.

Fuglefjell-enger beites mange steder av sau, og gradvise overganger mellom T32 Semi-naturlig eng og fuglefjell-eng er ikke uvanlig. De to hovedtypene skilles i første rekke av at T8 Fuglefjell-eng og fugletopp har større innslag av næringskrevende arter, mens beitetolerante arter favoriseres i semi-naturlig eng.

Grunntypeinndeling

T8 Fuglefjell-eng og fugletopp er delt inn i fem grunntyper, basert på variasjon innenfor tre miljøvariabler:

NG Naturlig gjødsling (hLKM): Variabelen brukes til å beskrive forskjell mellom eng med klart naturlig gjødslingspreg (NG∙ab), sterkt naturlig gjødslingspreg (NG∙cd)  og overgjødslet fuglefjell-eng (NG∙¤). Økende fugleglødsling følges av økende tråkkslitasje fra fugl. De typiske fuglefjell-engene er fattige på moser, som generelt disfavoriseres i forhold til karplanter når næringstilgangen blir svært stor (eller grasvegetasjonen svært tett). Skjørbuksurt Cochlearia spp. er et karakteristisk innslag i fuglefjell-enger over hele spekteret av variasjon langs NG Naturlig gjødsling. Polarskjørbuksurt Cochlearia groenlandica og fjellsyre Oxyria digyna er arter som danner énartsbestander i de sterkest gjødslede delene av arktiske fuglefjell-enger. Rødsvingel Festuca rubra er trolig den viktigste arten i fuglefjell-eng på fastlandet. Hovedtypen forekommer gjerne i en mosaikk av ulike utforminger, noe som skyldes romlig variasjon i mengde tilført gjødsel og lokale forekomster av mer eller mindre konsentrerte kildevannsframspring.

KI Kildevannspåvirkning (tLKM): Svak kildevannspåvirkning (KI∙bc) gir opphav til grunntypen T8-4 kildepåvirket fuglefjell-eng, også kalt fuglefjell-høgstaudeeng. Kvann Angelica archangelica er et typisk innslag i fuglefjell-høgstaudeenger. 

UF Uttørkingsfare (tLKM): Variabelen brukes for å skille friske til intermediære fuglefjell-enger (UF∙abcd), som er knyttet til mindre tørkeutsatte lisider, fra T8-5 fugletopp, som er mer tørkeutsatt (UF∙efgh).

Creative Commons Attribution

Variasjon

For denne hovedtypen kan to underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor de fem grunntypene:

KA Kalkinnhold: De fleste fuglefjell-enger på fastlandet har liten variasjon i KA Kalkinnhold fordi kystfjellene der stort sett består av harde bergarter (unntak finnes, blant annet i Nordland). Men på Svalbard finnes også fuglefjell på kalkstein og marmor (KA∙i). Sterk fuglegjødsling overstyrer langt på vei effekten av markas KA Kalkinnhold på artssammensetningen, og miljøvariabelen er derfor ansett som en uLKM delt inn i de to trinnene litt kalkfattig og intermediær (KA∙cde) og kalkrik (KA∙fghi). Polarsaltgras Puccinellia angustata kan dominere totalt på tørre steder under kalkholdig fuglefjell.

HI Hevdintensitet: Fuglefjell-enger ble ofte benyttet som beitemark, særlig for sau, og disse får dermed et tydelig beitepreg (HI∙a). Når tidligere sauebeitet fuglefjell-eng ikke lenger blir beitet, kan grasbestandene bli svært tette. Slått har neppe vært vanlig i fuglefjell, men en kan ikke se bort fra at fuglefjell-eng i tidligere tider kan ha vært brukt til utmarksslått.

 

 

Kunnskapsbehov

Det bør gjøres en beregning av antall trinn (gradientlengdeberegning) langs NG Naturlig gjødsling og beregning av forskjell i artssammensetning mellom typiske utforminger av fuglefjell-eng og fugletopper.

Det bør også gjøres en beregning av antall trinn langs KI Kildevannspåvirkning og KA Kalkinnhold, samt eventuelle andre mulige uLKM.