Eufotisk innsjø-sedimentbunn omfatter overveiende uorganisk bunn med fint substrat og tilstrekkelig lysinnstråling til at det foregår planteproduksjon.

Eufotisk innsjø-sedimentbunn omfatter sedimenter dominert av stein, grus og sand, silt og leire i produksjonssonen i innsjøene. Dette er bunn som kan flyttes på av bølger eller strømninger. Med unntak av substratet med den største kornstørrelsen, som har sparsomt med vegetasjon, kan små karplanter finnes i til dels store bestander, som for eksempel "pusleplanter" på silt- og leirbunn. Uavhengig av sedimenttype inngår ikke tette bestander av store sumpplanter (makrohelofytter) og langskuddsvegetasjon med dekningsgrad over 25 % i denne hovedtypen.

Moderat kalkrik (6,6 mg Ca/l) eufotisk innsjø-sedimentbunn med silt (grunntype L2-15 Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt og sand i strandkant) i Randsfjorden i Søndre Land kommune.

Moderat kalkrik (6,6 mg Ca/l) eufotisk innsjø-sedimentbunn med silt (grunntype L2-15 Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt og sand i strandkant) med spredt forekomst av elvesnelle Equisetum fluviatile og flotgras Sparganium angustifolium i Randsfjorden i Søndre Land kommune. 

Moderat kalkrik (6,6 mg Ca/l) eufotisk innsjø-sedimentbunn med silt (grunntype L2-15 Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt og sand i strandkant) med spredt forekomst av elvesnelle Equisetum fluviatile og flotgras Sparganium angustifolium i Randsfjorden i Søndre Land kommune.

Definisjon og avgrensning

Hovedtypen L2 Eufotisk innsjø-sedimentbunn omfatter sedimentbunn i innsjø med lite organisk materiale (< 5 %). Dette er sedimentbunn dominert av stein, grus og sand, silt og leire, i den delen av innsjøen over kompensasjonsdypet hvor det er grunt nok og lysinnstrålingen stor nok til at plantenes fotosyntese resulterer i positiv netto produksjon. Det vil si sedimenter med kornstørrelse fra 512 mm og nedover til leire med gjennomsnittlig partikkeldiameter under 1/1000 mm (0,001 mm). Med sedimentbunn i innsjø menes bunn som kan beveges av is, bølgeslag eller strømninger i innsjøen. Små blokker (kornstørrelser mellom 256 og 512 mm) vil dog svært sjelden være utsatt for så store bølger eller is at de oppfører seg som sedimentbunn. Stein (kornstørrelser mellom 64 og 256 mm) vil kun oppføre seg som sedimentbunn i de større og vindutsatte innsjøene, og da bare i strandkanter. Sedimentbunn på grus og finere substrat i innsjø kan være rik på karplanter. Påvekstsamfunn kan forekomme der sedimentbunnen er litt mer stabil. Artsrike samfunn av virvelløse dyr kan forekomme.

L2 Eufotisk sedimentbunn i innsjø forekommer i de planteproduserende, grunnere delene av innsjøer med finere, flyttbare sedimenter. L2 Eufotisk sedimentbunn grenser ofte til L1 Eufotisk fast innsjøbunn, som har bunn av fast fjell eller blokker og stein (> 64 mm) som ikke beveges. Dominerende substratdiameter varierer kan ofte gradvis, og avtar mot større dyp. Det er vanlig med finmosaikk med stadig økende innslag av finsedimenter nedover i dypet fra dominans av L1 Eufotisk fast innsjøbunn mot dominans av L2 Eufotisk sedimentbunn. L2 Eufotisk sedimentbunn med grovt substrat har større innslag av karplanter enn L1 Eufotisk fast innsjøbunn. L1 Eufotisk fast innsjøbunn forekommer ofte i smale bånd (1 til 10 m) parallelt med innsjøens strandkant og L2 Eufotisk sedimentbunn.

L2 Eufotisk sedimentbunn kan også grense mot O2 elvesedimentbunn. Denne grensen kan være problematisk å fastsette. I mindre innsjøer kan L2 Eufotisk sedimentbunn også grense mot L7 Innsjøbunn av dy og gytje og L8 Innsjøbunn av grovt organisk materiale.

Grunntypeinndeling

L2 Eufotisk innsjø-sedimentbunn er delt inn i 31 grunntyper basert på variasjonen innenfor fire miljøvariabler:

KA Kalkinnhold (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de fire hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) svært kalkfattig (KA·ab, < 1 mg Ca/l), 2) noe kalkfattig (KA∙cd, 1-4 mg Ca/l), 3) moderat kalkrik (KA∙efg, 4-20 mg Ca/l) og 4) svært kalkrik (KA∙hi, > 20 mg Ca/l).

DL Dybderelatert lyssvekking (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de tre hovedtypetilpassede trinnene basert på basisklasser 1) strandkantbeltet (DL∙0a), 2) karplantebeltet (DL∙bc) og 3) mosebeltet (DL·de). Første trinn omfatter den delen som periodevis blir tørrlagt, ned til like under laveste normale vannstand. Trinn to omfatter karplantebeltet, og trinn tre omfatter mosebeltet så langt ned som det foregår planteproduksjon.

DK Dominerende kornstørrelse (hKLM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de fire hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) leire (DK·abc, < 1/512 mm), 2) silt og sand (DK·defghijkl, 1/512-1 mm), 3) grus (DK·mnopqr, 1-64 mm) og 4) stein (DK·stu, 64 mm-512 mm).

TU Turbiditet (tLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) klart vann (TU·0ab, STS < 10 mg/l.) og 2) turbid vann (TU·c¤, STS > 10 mg/l).

Oversikt over grunntyper

L2-1 Svært kalkfattig innsjø-sedimentbunn av silt og sand i strandkant

L2-2 Noe kalkfattig innsjø-sedimentbunn av silt og sand i strandkant

L2-3 Svært kalkfattig innsjø-sedimentbunn av silt og sand i karplantebeltet

L2-4 Svært kalkfattig innsjø-sedimentbunn av silt og sand i mosebeltet

L2-5 Noe kalkfattig innsjø-sedimentbunn av silt og sand i karplantebeltet

L2-6 Noe kalkfattig innsjø-sedimentbunn av silt og sand i mosebeltet

L2-7 Svært kalkfattig innsjø-sedimentbunn av grus og stein i strandkant

L2-8 Noe kalkfattig innsjø-sedimentbunn av grus og stein i strandkant

L2-9 Kalkfattig innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant

L2-10 Svært kalkfattig innsjø-sedimentbunn av grus og stein i karplantebeltet

L2-11 Svært kalkfattig innsjø-sedimentbunn av grus og stein i mosebeltet

L2-12 Noe kalkfattig innsjø-sedimentbunn av grus og stein i karplantebeltet

L2-13 Noe kalkfattig innsjø-sedimentbunn av grus og stein i mosebeltet

L2-14 Kalkfattig innsjø-sedimentbunn av blokker i karplantebeltet

L2-15 Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt og sand i strandkant

L2-16 Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt og sand i strandkant

L2-17 Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant

L2-18 Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt og sand i karplantebeltet

L2-19 Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt og sand i mosebeltet

L2-20 Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt og sand i karplantebeltet

L2-21 Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt og sand i mosebeltet

L2-22 Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i karplantebeltet

L2-23 Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av grus og stein i strandkant

L2-24 Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av grus og stein i strandkant

L2-25 Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant

L2-26 Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av grus og stein i karplantebeltet

L2-27 Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av grus og stein i mosebeltet

L2-28 Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av grus og stein i karplantebeltet

L2-29 Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av grus og stein i mosebeltet

L2-30 Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i karplantebeltet

L2-31 Turbid eufotisk innsjø-sedimentbunn

Variasjon

For denne hovedtypen kan sju underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive variasjon innenfor de 17 grunntypene i større detalj:

DT Dybderelatert temperatursjiktning (uLKM), det vil si over (DT·0a) og under (DT·b¤) sprangsjiktet i innsjøen.

HU Humusinnhold (vannfarge) (uLKM). Sedimentbunn i klart vann (HU·0a, 0 - 30 mg Pt/l) kan skilles fra sedimentbunn i humøst vann (HU·bc, > 30 mg Pt/l).

IF Isbetinget forstyrrelse (uLKM). Sedimentbunn uten eller med lite isforstyrrelsespreg (IF·Oa) kan skilles fra sedimentbunn med klart isforstyrrelsespreg (IF·b¤).

NE Naturlig eutrofiering (P-tilførsel) (uLKM). Ingen naturlig næringspåvirkning (NE·0) kan skilles fra observerbar naturlig næringspåvirkning (NE·a).

SA Marin salinitet (uLKM). Sedimentbunn i ferskvann (SA·0, 0 ppt) kan skilles fra saltsprutpåvirket sedimentbunn (SA·a, 0-0,5 ppt).

SO Sedimentopphav (fra suspendert materiale) (uLKM). Sedimentbunn i vann med suspendert materiale fra marine leirsedimenter (SO·a) kan skilles fra sedimentbunn i vann med suspendert materiale fra breslam (SO·b).

HH Hevd-høstingsintensitet (uLKM). Sedimentbunn uten påvirkning av hevd (HH·0) kan skilles fra sedimentbunn med hevd (HH·a).