1. Natur i Norge
  2. Natursystem

Lokale komplekse miljøvariabler

Publisert Sist endret

Miljøvariabler er variabler som brukes for å beskrive de lokale forholdene som artene lever under. De utgjør de minste byggesteinene i NiN-systemet, og er selve grunnlaget for å dele naturen inn i typer.

Det er i alt 57 miljøvariabler som benyttes inn i typesystemet. Disse har fått navnet Lokale komplekse miljøvariabler (LKM) og er definert som "Variabler som hver består av flere enkeltmiljøvariabler som samvarierer i mer eller mindre sterk grad, og som gir opphav til variasjon i artssammensetning på relativt fin romlig skala og som har en virkning som vedvarer over relativt lang tid - typisk mer enn 100(–200) år» . De miljøvariablene som ikke er med på å bestemme graden av variasjon i artssammensetningen, men som likevel er med på å beskrive den variasjonen som man finner i naturen, har fått plass i et beskrivelsessystem Beskrivelsessystemet .

Ett eksempel på en LKM er sandstabiliseringsgradienten. Denne LKM-en oppstår i det vind blåser over sanddynene nær stranda og tar med seg sand innover land og danner variasjon gjennom sanddynesystemet fra sanddynemark via dynheia og til sandskogsmarka. Dette er en kompleks miljøvariabel fordi det her handler om mange ting som varierer sammen. Den inkluderer at sand blåser inn over land, hvordan denne sanden stabiliserer seg og hvordan næringsstoffene i den stabiliserte sanden gradvis endrer seg og påvirker pH i overflatesanden, innholdet av organisk materialet (utvikling av jordsmonn) og jordfuktighet (evnen til å holde på fuktighet). Derfor blir denne miljøvariabelen ganske kompleks.

For en naturtype vil det være noen få, typisk 1 – 3, LKM-er som samvarierer og bidrar til å forklare det meste av den variasjonen man finner i artssammensetningen som lar seg forklare med miljøvariabler. Hver art har begrenset toleranse overfor en miljøvariabel, og forekommer derfor innenfor et begrenset intervall langs hver av disse LKMene.

AS Arid terrestrisk salinitet

Denne lokale komplekse miljøvariabelen beskriver et tørkepreget klima med saltanrikning i jord, mest på grunn av oppadgående vanntransport i finjord.

BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning

Miljøvariabelen beskriver påvirkningen av bergarter som har «unormalt» grunnstoffinnhold, og kan gi opphav til avvikende artssammensetning.   

BU Bunnujevnhet

Miljøvariabelen beskriver hulrommene på overflate av fastbunn.

DD Dybderelatert variasjon i dype terskelfjorder

Mot dypet i terskelfjorder skjer det en betydelig artsutskifting relatert til flere variabler som er korrelert med endring i dybde, slik som trykk, temperatur og mattilgang.

DK Dominerende kornstørrelse

Miljøvariabelen DK Dominerende kornstørrelse beskriver kornstørrelsen til substratet i innsjøer og elver. Gradienten går fra fin leire til fast fjell.

DL Dybderelatert lyssvekking

Denne LKM-en beskriver i hvor stor grad sollyset er absorbert ved ulike dybder, og er derfor en av de viktigste LKM-ene både i saltvann- og ferskvannsystemer.

DM Dybderelatert miljøstabilisering

I dype vannmasser avtar den årlige variasjonen i en rekke viktige miljøvariabler, og man får mer stabil natur med økende dybder. Denne stabilisereringen beskrives gjennom DM Dybderelatert miljøstabilisering.

ER Erosjonsutsatthet

Vannforstyrrelse påvirker massebalansen i ferksvannsbunnsystemer og flommarker og ER Erosjonsutsatthet er en av variablene som adresserer slik påvirkning.

FK Ferskvannsforekomster med avvikende kjemisk sammensetning

Variabelen omfatter innsjøer uten sirkulerende bunnvann. Innsjøer der bunnvannet ikke blandes med resten av vannet i innsjøen har som oftest avvikende kjemiske forhold som gir opphav til et spesielt artsmangfold.

FR Flomregime

Miljøvariabelen beskriver både normale flomtopper i vassdrag og langvarige oversvømmelser.

FS Fiskesamfunnskompleksitet

Miljøvariabelen beskriver fiskesamfunn i limniske vannmasser.

GS Grottebetinget skjerming

Miljøvariabelen beskriver den gradvise lyssvekkingen, og endringer i enkeltvariabler, blant annet luftfuktighet, fra åpen mark til det innerste av grotter.

HF Helningsbetinget forstyrrelsesintensitet

Miljøvariabelen beskriver den økende sannsynligheten for tap av biomasse av fastsittende organismer på nakent berg, med økende helning. Den gjelder både på land og i vann.

HI Hevdintensitet

Miljøvariabelen er definert som «regelmessig menneskebetinget aktivitet som opprettholder spesifikke naturtyper gjennom forstyrrelse, eventuelt i kombinasjon med tiltak for å fremme landbruksproduksjon». 

HR Semi-naturlig hevdregime

HR Semi-naturlig hevdregime beskriver to fundamentalt forskjellige hevdregimer som har gitt opphav til hovedkategoriene av semi-naturlig jordbruksmark.

HU Humusinnhold

HU Humusinnhold et uttrykk for mengden organisk materiale i ferskvann, og brukes synonymt med uttrykket vannfarge.

HY Hydrodynamisk regime

Miljøvariabelen beskriver vannets strømningsmønster og hvor avgrenset eller åpent økosystemene i limniske og marine vannmasser er.

IF Isbetinget forstyrrelse

Miljøvariabelen beskriver effekten av regelmessig innfrysning og isskuring i fjærebelter, flomsoner og dødisgroper.  

IO Innhold av organisk materiale

IO Innhold av organisk materiale beskriver hvorvidt mark, bunn, eller sedimenter består av dødt organisk materiale. Graden av organisk innhold påvirker materialets egenskaper og egnethet som næring eller substrat for ulike arter. 

JF Jordflyt

Når jordsmonnet i hellende terreng får en fullstendig vannmetning, noe som gjerne skjer i forbindelse med snøsmelting eller ved en stadig overrisling med smeltevann fra snøfonner, blir gjerne resultatet jordflyt. JF Jordflyt forekommer hovedsakelig i arktiske og alpine områder.

JV Jordvarmeinnflytelse

Denne miljøvariabelen er et uttrykk for intensiteten i tilførsel av jordvarme utover det som er normalt for et område.

KA Kalkinnhold

KA Kalkinnhold er et mål for surhet, og innhold av viktige mineralnæringsstoffer i mark, bunn og vannmasser. Denne miljøvariabelen utgjør en av de viktigste og mest omtalte kildene til variasjon i artssammensetningen både i fastmark- og våtmarkssystemer.

KI Kildevannspåvirkning

Langs denne gradienten uttrykkes variasjon i «kildestyrke». Denne kan følges i våtmarkssystemer som fuktes av vann med et horisontalt grunnvannsspeil, via myr og fastmark som fuktes av vann med hellende grunnvannsspeil, til fuktmark og kilder som tilføres vann med kildevannsegenskaper. I fastmarksystemer sees dette gjerne som frodige lier. 

KO Konnektivitet

KO Konnektivitet angir om en vannforekomst er isolert, eller om den er knyttet til et større vassdrag gjennom naturlige vandringsveger.

KT Kildetype

Konsentrerte framspring av grunnvann, kilder, forekommer i mange ulike økologiske sammenhenger.

KY Kysttilknytning

KY Kysttilknytning beskriver hvorvidt marine miljøer består av oseanisk havvann, eller kystvann.

LA Langsom primær suksesjon

Miljøvariabelen beskriver suksesjon på harde, grove, og uorganiske flater der arter bruker lang tid på å etablere seg, og suksesjonen er langsom og langvarig.

LK Langsom sekundær suksesjon på korallrev

LK Langsom sekundær suksesjon på korallrev beskriver suksesjonen fra unge, levende korallrev til eldre korallrev med døde koraller.

MB Markbearbeiding

Variabelen beskriver hvor ofte jordbruksmark pløyes. Variabelen skiller de to vanligste driftsregimene på sterkt endret jordbruksmark; åker og varig eng. 

MF Myrflatepreg

I myrvegetasjon finnes det en tydelig gradient i artssammensetningen fra myrflate til myrkant. Denne variasjonen er forklart i MF Myrflatepreg

MK Fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning

Miljøvariabelen beskriver kategorier av forurensning eller fysikalske endringer på limniske økosystem pga. menneskelig aktivitet.

MX Semi-naturlig mark/bunn uten hevdpreg, preget av menneskebetinget forstyrrelse

Denne komplekse miljøfaktoren beskriver semi-naturlig endret mark uten hevdpreg, som er resultatet av menneskebetingete forstyrrelsesprosesser.

MY Fysisk menneskepåvirkning

Miljøvariabelen beskriver ulike former for fysisk påvirkning på terrestriske, limniske og marine økosystem pga. menneskelig aktivitet.

NG Naturlig gjødsling

Miljøvariabelen beskriver hvordan naturlig næringstilførsel fra viltlevende dyr påvirker artssammensetningen.

NT Næringstilførselstillegg

Miljøvariabelen beskriver næringsforholdene i utløpsoset til innsjøer. Næringstilførselen skjer i form av drift av løst og partikulært organisk materiale, inkludert planktoniske organismer.

OF Oppfrysing

Miljøvariabelen beskriver effekter på artssammensetning som skyldes omrøring og sortering av jorda gjennom oppfrysing.

OM Oksygenmangel

Denne miljøvariabelen omhandler periodisk eller permanent mangel på oksygen i vannmiljøer, og hvordan dette påvirker artssammensetningen.

OR Overrisling

Miljøvariabelen adresserer variasjon i fuktighet på nakent berg, noe som er viktig for artssammensetningen av lav og moser som vokser her. Gradienten går fra sigevannspåvirket til overrislet berg, og er et uttrykk for hvor lenge berget er fuktig etter en nedbørsperiode sammenlignet med berg som ikke overrisles.

PF Permafrost

Miljøvariabelen beskriver hvorvidt mark er påvirket av permafrost. Permafrost innebærer at all jord under et visst dyp er permanent frossen. Det kan ofte være et tynt aktivt jordlag over den frosne marka.

RU Rasutsatthet

Med ras menes forstyrrelse av mark i hellende terreng ved at store snø-, is- eller vannmasser passerer over marka. Inkluderer også forstyrrelser fra ekstremvinder forårsaket av store snøras, såkalte fonnagufs.

SA Marin salinitet

Variasjon i vannets og bunnens saltholdighet er en viktig årsak til variasjon i artssammensetningen i saltvannssystemer, noe denne miljøvariabelen beskriver.

SE Sedimentbasert forstyrrelse

Massebalansen er en viktig miljøvariabel i mange natursystemer og den er positiv når nytt substrat akkumuleres i forbindelse med vannforstyrrelse. SE Sedimentbasert forstyrrelse adresserer slike effekter.

SF Saltanriking av mark i fjærebeltet

Variasjon i vannets saltinnhold er en viktig årsak til variasjon i artssammensetning som kan sees i saltvannsystemer og i fjærebeltet.

SH Spesiell mark/bunn preget av historisk miljøstress eller forstyrrelse

Denne komplekse miljøfaktoren fanger opp ulike typer fastmark som over tid er formet av naturlige stress- eller forstyrrelsesprosesser, og som har gitt opphav til artssammensetning som avviker fra omgivelsene. 

SM Størrelsesrelatert miljøvariabilitet (i vannsystemer)

Denne LKM-en beskriver variasjon i størrelse i stillestående vannsystemer, fra havmasser til små pytter som tidvis tørker ut.

SP Slåttemarkspreg

Analyser av artssammensetningen i jordbruksmark viser en observerbar forskjell mellom mark som er beitet og mark som er slått. SP Slåttemarkspreg beskriver det dominerende hevdpreget for en jordbruksmark, og deler områdene inn i beitepreget eller slåttepreget mark.   

SS Sandstabilisering

På strender som tilføres store mengder sand fra havet, og hvor vind transporterer sanden videre innover land, vil det normalt utvikles sanddynemark. SS Sandstabilisering gir uttrykk for den økende stabiliseringen av sanddynene med økende avstand fra strandlinjen, som følge av vegetasjonsetablering.

ST Substrattype

Miljøvariabelen beskriver type substrat i limniske og marine økosystemer.

SU Skredutsatthet

Miljøvariabelen SU Skredutsatthet adresserer hvordan forstyrrelser fra skred påvirker marka og artssammensetningen. Med skred menes spontan utrasing og transport av stedegne masser ned en skråning forårsaket av erosjon nedenfra eller fra sidene, eventuelt av prosesser i massene.

SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon

Denne miljøvariabelen beskriver reduksjon av vekstsesong som følge av snødekke, og er en viktig forklaringsvariabel for variasjon i artssammensetning i fjellet. 

SX Sterkt endret mark/bunn uten hevdpreg, preget av menneskebetinget forstyrrelse

Denne komplekse miljøfaktoren omhandler menneskeskapt sterkt endret mark/bunn som ikke er betinget av hevd.

SY Sterk endring av vannmasser

SY Sterk endring av vannmasser omhandler sterkt endrete vannmasser som er resultatet av menneskebetingete forstyrrelsesprosesser.

S3 Sedimentsortering

S3 Sedimentsortering er en multidimensjonal lokal kompleks miljøvariabel (mLKM) som adresserer hele spekteret av økologiske effekter av viktige prosesser knyttet til sedimentenes kornstørrelsesfordeling.

TE Torvproduserende evne

TE Torvproduserende evne beskriver torvmarkas evne til å produsere og akkumulere torv.

TU Turbiditet

TU Turbiditet er et uttrykk for mengden suspendert uorganisk materiale i ferskvann.

TV Tørrleggingsvarighet

TV Tørrleggingsvarighet beskriver gradienten fra miljøer som nærmest alltid er oversvømt, til områder helt uten vanndekning. Variabelen er beskrivende for både fjæresonen, flomsonen langs ferskvann, og for mikrotopografi i myr.

UE Uttørkingseksponering

Denne miljøvariabelen uttrykker grad av eksponering for lav luftfuktighet, og er først og fremst relevant for nakent berg (ikke jorddekt mark). I enkelte tilfeller gjelder det også for jorddekte systemer.

UF Uttørkingsfare

UF Uttørkingsfare beskriver variasjon i jordfuktighet på jorddekt fastmark, målt som sannsynligheten for at området tørker ut.

VF Vannpåvirkningsintensitet

Vann som årsak til forstyrrelse er viktig både på fast bunn og på sedimentbunn, i saltvann og i ferskvann; VF Vannpåvirkningsintensitet adresserer vannets evne til å forårsake forstyrrelse gjennom erosjon og sedimentasjon.

VI Vindutsatthet

I værharde miljøer er VI Vindutsatthet en viktig kilde til variasjon i vegetasjonstetthet og artssammensetning. VI Vindutsatthet er blant annet en viktig landformdannende prosess i sanddynemark, og en viktig forstyrrelsesfaktor på rabber i fjellet.

VM Vannmetning

VM Vannmetning er et mål på jordfuktighet som beskriver fuktighetsforholdene slik de stort sett er.

VR Vannpåvirkningsregime

VR Vannmetning beskriver hvorvidt strømpåvirket saltvannsbunn er forårsaket av bølger eller tidevannsstrømmer.

VS Vannsprutintensitet

Når elver går over en mer eller mindre bratt avsats dannes fosser. Der fossene slår ned dannes det vannsprut og «fosserøyk» som  består av dråper og mindre partikler. Siden store partikler faller til bakken raskere enn de små, så etableres det en gradient i VS Vannsprutintensiteten fra fossen og videre til omkringliggende natur.

VT Vanntilførsel

VT Vanntilførsel beskriver våtmarkas vanntilførsel og hvordan dette påvirker næringsinnhold og artssammensetning.