1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Typeinndeling
  4. T Fastmarkssystemer

T6 Strandberg

Blokkdominert bunn og fast fjell i øvre fjæresonebelte ovenfor grensa mot saltvannssystemer. 

T6 Strandberg omfatter ikke-jorddekt, fast fjell og store blokker som er stabile også ved sterke bølgeslag og sterk strøm. Hovedtypen kan ha flekker med vegetasjon, men berg uten sprekker eller andre steder hvor planter kan få fotfeste kan mangle karplantevegetasjon over større områder. Den dekker oftest små arealer, men kan på svært værutsatte steder ha betydelig utstrekning og strekke seg flere titalls meter innover land.

Creative Commons Attribution | Rune Halvorsen

Strandberg kan dekke store arealer på sterkt eksponerte steder, som vist på bildet fra Mølen i Brunlanes (Berg, Larvik, Vestfold). Her er den vertikale utstrekningen av strandberg flere meter og hovedtypen strekker seg flere titalls meter innover land.

Definisjon og avgrensning

Hovedtypen omfatter ikke jorddekt berg og blokker som er betinget av miljøstress fra saltvann, beskrevet ved miljøvariablene (dLKM) TV Tørrleggingsvarighet og SA Marin salinitet. Definisjonen av hovedtypen forutsetter at berget ligger i bølgesprutbeltet (øvre supralitoral) og ned til grensa mot saltvannssystenmer (TV∙k-), og i områder der vannet er temmelig brakt (mesohalin) til det er litt saltanriket (SA∙a+).

I overkant grenser den mot T1 Nakent berg i overgangen fra bølgesputbeltet (øvre supralitoral TV∙k) til saltstøvbeltet (epilitoral TV∙l). Denne overgangen kan være vankelig å identifisere, særlig på berg og spesielt på eksponerte steder. På svært eksponerte kyststrekninger står saltspruten til tider langt innover land, og på slike steder finnes derfor saltelskende arter (halofytter) på bergknauser og i klippevegger flere hundre meter innenfor øvre flomål. T6 Strandberg strekker seg så langt innover land som det er et klart innslag av arter som tolererer eller foretrekker saltpåvirkning. T1 Nakent berg uten påvirkning fra saltstøv (TV∙+) gjengjennes ved fravær av saltelskende arter (halofytter).

I nedkant grenser denne hovedtypen som regel mot M3 Fast fjærebeltebunn. Denne grensa trekkes ved overgangen fra fastmarkssystemer og saltvannsbunnsystemer, dvs. ved øvre grense for dominans av fjærerur Semibalanus balanoides og vanlig strandsnegl Littorina littorea på den ene siden, og nedre grense for den svarte laven marebek Verrucaria maura på den andre siden. Den eksakte plasseringen av denne grensa avhenger av eksponeringen; desto sterkere eksponering, desto lengre opp i fjærebeltet går grensa. På temmelig eksponerte steder (VF∙f) går grensa omtrent mellom øvre landstrand (TV∙g) og bølgeslagsbeltet (TV∙h).

Grunntypeinndeling

Hovedtypen er delt i sju grunntyper, basert på variasjon innenfor fem miljøvariabler:

TV Tørrleggingsvarighet (hLKM): Variabelen brukes for å skille mellom T6 Strandberg i nedre bølgeslagsone (nedre supralitoral TV∙i), øvre bølgeslagsone (midtre supralitoral TV∙j) og i bølgesprutsonen (øvre supralitoral TV∙k).

KA Kalkinnhold (tLKM): Grunntypen T6-4 kalkrik bergknaus i bølgesprutsonen (KA∙fghi) skilles fra de andre grunntypene innenfor T6 Strandberg, som er fattige til intermediære (KA∙bcde).

Creative Commons Attribution

VF Vannpåvirkningsintensitet (tLKM): T6 Strandberg som er så eksponert at påvirkningen fra sjøen gir en betydelig forstyrrelse (VF∙fgh¤) beskrives av grunntypen T6-5 eksponert bergknaus i nedre bølgeslagsone.

HF Helningsbetinget forstyrrelsesintensitet (tLKM): T6 Strandberg som består av bergvegger som er mer eller mindre loddrette (HF∙+) beskrives av grunntypen T6-6 bergvegg i bølgeslagsonen.

IF Isbetinget forstyrrelse (tLKM): Denne variabelen gir grunnlag for å skille ut grunntypen T6-7 ispåvirket bergknaus i bølgesprutsonen, hvor disruptiv (ødeleggende) ispåvirkning (IF∙¤) gjør at permanente samfunn av flerårige arter ikke kan opprettholdes.

Creative Commons Attribution

Variasjon

Det finnes foreløpig ingen kunnskap om miljøvariabler som gir opphav til ytterligere variasjon innenfor hovedtypen.

Kunnskapsbehov

Kunnskapen om variasjonen i artssammensetning innenfor T6 Strandberg er svært mangelfull. Unntaket er variasjonen langs TV Tørrleggingsvarighet, hvor soneringen langs denne gradienten er godt kjent. Utover dette er artsammensetningen langs de andre miljøvariablene ikke særlig kjent.