VS Vannsprutintensitet
Når elver går over en mer eller mindre bratt avsats dannes fosser. Der fossene slår ned dannes det vannsprut og «fosserøyk» som består av dråper og mindre partikler. Siden store partikler faller til bakken raskere enn de små, så etableres det en gradient i VS Vannsprutintensiteten fra fossen og videre til omkringliggende natur.
- Innhold
- Basistrinn
Størrelsen på områder som påvirkes av fossesprut øker med både økende fallhøyde og vannføring i elva. I tillegg har lokale topografiske forhold betydning. Et eksempel er at vannsprut fra fosser i trange gjel kan transporteres mange hundre meter fra fossen. Lokale vindforhold kan også ha stor betydning. Størrelsen på området påvirket av fossesprut er gjerne korrelert med vannsprutintensiteten nær fossen.
Miljøforholdene endrer seg ved at intensiteten av fossesprut avtar fra «fosseregn» med store dråper nærmest fossen, via «fosseyr» med mindre dråper, og «fossetåke», som nesten bare har mindre partikler, også kalt aerosoler. Nærmest fossen er luftfuktigheten høy og stabil og temperaturene endres betydelig fra kjølig om sommeren til mildt om vinteren, så lenge elva og fossen ikke fryser til. Med økende avstand fra fossen øker temperaturvariasjonen og luftfuktigheten, inntil det ikke lenger er mulig å observere innflytelse av fosserøyk.
Kunnskapsbehov:
- Det har nylig vært uført studier av gradientlengder for variasjonen i artssammensetning langs VS vannsprutintensitet, bl.a. både gjennom fosse-engen og fosserøykpåvirket fastmarksskogsmark. Den foreslåtte trinninndelingen, samt inndelingen av natursystem-hovedtypene fosseberg og fosse-eng, har vært testet ut og blir revidert, men trinndelingen i VS Vannsprutintensitet er foreløpig beholdt. Det er videre behov for mer kunnskap om variasjonen i enkeltmiljøvariabler langs den komplekse miljøvariabelen VS Vannsprutintensitet.
Basistrinn
Effekter av fosserøyk på artssammensetningen av epifytter er påvist, men det er stor usikkerhet når det gjelder effekten på artssammensetningen på marka. Som en tentativ løsning, er vannsprutintensitet delt i fire basistrinn der den grensen mellom fosserøykinfluert skogsmark og åpne fosse-enger er tatt inn som grense mellom trinn VS∙a og VS∙b. Dette er betinget av at arter med flerårige overjordiske deler ikke tåler innfrysing i is om vinteren. Det foreligger ikke sterke indikasjoner på omfanget av variasjon i en fosse-eng og på fosseberg relatert til variasjon i vannsprutintensitet, men det er sannsynlig at en viss variasjon finnes langs en slik gradient. Basert på dette er det lagt til grunn at denne har et omfang som gir to basistrinn før jorddekt fastmark på T15 Fosse-enger går over til nakent fosseberg, som er en rødlistet naturtype. På fosseberg forhindrer de lokale topografiske forholdene utvikling av jordsmonn. Dette resulterer i en oppdeling i fire basistrinn mellom nulltrinnet og overgangen til ferskvannsdelen av flomsonen.