Korallskogsbunn

Store hornkorall-arter, først og fremst sjøtre (Paragorgia arborea), men også sjøbusk (Paramuricea placomus), risengrynkorall (Primnoa resedaeformis) og bambuskorall (Isidella lofotensis) er nøkkelarter i særpregete natursystemer, av fiskere kalt ’korallskoger’ (Bilde 1 viser noen av de dominerende artene på korallskogsbunn). De aller fleste hornkoraller behøver hardbunn som substrat. I norske farvann er det kun Isidella lofotensis som kan danne korallskog på løs bunn. Denne korallen tilhører en gruppe av koraller som danner et rotliknende festeorgan som forankrer korallen nede i sedimentet. Hornkorallene har mange følgearter og, i motsetning til i kaldtvannskorallrev dominert av Lophelia pertusa, forekommer det mange tette relasjoner mellom organismer i korallskogen. Tettheten av fisk er høyere i korallskog enn på hardbunn uten koraller. Det finnes imidlertid få studier av denne natursystem-hovedtypen.

Hornkorall-dominerte natursystemer har et stort utvalg av assosierte arter (kommensalister, parasitter og mutualister). Faunaen på korallskogsbunn overlapper bare delvis med faunaen på korallrev-bunn (Buhl-Mortensen & Mortensen 2004a). Et eksempel på tette relasjoner mellom arter i korallskog er den endoparasittiske copepoden Gorgonophilus canadensis (Buhl-Mortensen & Mortensen 2004b). Korallskogsbunn er kjent fra Øst-Finnmark (hvor det ikke finnes dokumenterte korallrev), langs Storegga (MAREANO, Havforskningsinstituttet) og i Trondheimsfjorden (Storm 1901, Strømgren 1970, Sneli 1985).

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 9 – korallrev-bunn (M6) og korallskogsbunn (M7)
Avgrensningskommentar 10 – korallskogsbunn (M7) mot ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn (M8) og fast afotisk saltvannsbunn (M9)

Kort om grunntypeinndelingen

Korallskogsbunn deles tentativt i to grunntyper basert på én økoklin (Fig. 1):

Kornstørrelse (KO)

Kunnskapen om variasjon i artssammensetning mellom og innen hornkoralldominerte områder, og hvilke miljøfaktorer som forårsaker denne, er mangelfull. Hornkoralldominans har oftest blitt assosiert med hardbunn (blokkdominert bunn og fast fjell), men under MAREANO-programmets havbunnskartlegging er det oppdaget hornkorallforekomster også på bløtbunn. Disse har tilstrekkelig høy tetthet av hornkoraller til forsvare en plassering innenfor natursystem-hovedtypen korallskogsbunn, men skiller seg fra korallskogsbunn på hardbunn med hensyn til artssammensetning. Kornstørrelse (KO) er derfor lagt til grunn for inndeling i grunntyper innenfor hovedtypen, med en todeling i bløtbunn og hardbunn (basert på grenseverdien 16 mm dominerende kornstørrelse). Bedre kunnskap om hornkoralldominerte samfunn er nødvendig for å avgjøre om typen bør deles ytterligere opp.

Inndelingen i to grunntyper på grunnlag av kornstørrelse (KO) er vist i Fig. 1.

Økoklinen bevegelsesenergi (BE) kan muligens forklare variasjon i artssammensetning innenfor korallskogsbunn. Manglende kunnskap gjør at denne økoklinen foreløpig ikke er inkludert i beskrivelsessystemet for hovedtypen.

Korallskogsbunn forekommer utenfor kysten i et avgrenset dybdeintervall, først og fremst knyttet til vannmassetypene [den regionale økoklinen vannmassetyper (MT)] Y2 kystvann og Y3 atlantisk vann. Korallskogsbunn er kjent fra marine økoregioner (MS) 3 Norskehavet og 4 Barentshavet.

Beskrivelsessystemet for korallskogsbunn inneholder foreløpig bare generelle tilstandsøkokliner (Fig. 2). I framtidige versjoner av NiN kan overbeskatning (OB) være aktuell som en hovedtypespesifikk variabel i beskrivelsessystemet.

Beskrivelsessystemet for korallskogsbunn omfatter bare objektgrupper uten direkte betydning for artsmangfoldet (Fig. 3).

Landformvariasjon

Landformvariasjon er ikke direkte relevant, verken for avgrensning av korallskogsbunn eller for å beskrive variasjon innenfor hovedtypen.

Ingen dominanstyper blir (foreløpig) beskrevet for denne hovedtypen.