Eufotisk organisk ferskvannsbunn

Eufotisk organisk ferskvannsbunn omfatter elvebunn og innsjøbunn med dy eller gytje som dominerende sedimenttype og der lysinnstrålingen er tilstrekkelig for positiv netto fotosyntese. Den organiske bunnens løse struktur gjør den lite egnet som substrat for fastsittende organismer, og mangfoldet av arter som er knyttet til eufotisk organisk ferskvannsbløtbunn er derfor gjennomgående lavt (Bilde 1). Den eneste av de fem vekstformgruppene av karplanter som forekommer noenlunde regelmessig på dypere eufotisk organisk ferskvannsbunn, er flytebladsplanter (nymfeider; Artikkel 27), mens flere artsgrupper forekommer på grunnere vann (Bilde 1)

Begrepene dy og gytje

Inndelingen av løse (ikke-konsoliderte) organiske sedimenter (dy og gytje), som er avsatt i ferskvannssystemer, er drøftet i Artikkel 12: B.

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 20 – ferskvannskildebunn (F2) mot andre hovedtyper på eufotisk ferskvannsbunn dominert av uorganiske sedimenter
• Avgrensningskommentar 22 – eufotisk organisk ferskvannsbunn (F5) mot relevante hovedtyper på eufotisk ferskvannsbunn dominert av uorganiske sedimenter

Eufotisk organisk ferskvannsbunn deles i tre grunntyper typer på grunnlag av én økoklin (Fig. 1):

1. Kalkinnhold (KA)

Organisk ferskvannsbunn består av løst (lite konsolidert) organisk materiale, produsert på stedet (autoktont; i en innsjø) eller som er tilført innsjøen eller elva fra nedbørfeltet. Eneste viktige kilde til variasjon er kalkinnhold (KA) i substrat og i vann (som hører nøye sammen).

Variasjonen langs økoklinen kalkinnhold (KA) spenner fra trinn 1 ombrogen til trinn 5 kalkrik. Trinn 6 kalkbunn vil normalt ikke forekomme i kombinasjon med organisk bunn fordi innsjøer med vann med > 20 mg Ca/L [skillekriteriet mellom kalkinnhold (KA) trinn 5 kalkrik og 6 kalkbunn; se beskrivelsen av økoklinen kalkinnhold (KA) og Artikkel 18] domineres av overveiende uorganiske bunnssedimenter på grunn av utfelling av kalsitt.

Inndelingen i tre grunntyper er vist i Fig. 1. Organisk ferskvannsbunn faller naturlig i to grupper; grunntypene [2] eufotisk gytjebunn og [1] eufotisk dybunn (se Artikkel 12: B for drøfting av begrepene dy og gytje). Grensa mellom gytje (som er rester av planter og dyr fra innsjøen selv; andelen av algerester i gytjen øker med økende rikhet på kalk; J. Økland & K. Økland 1998) og dy er gradvis, men den faller antakelig omtrentlig sammen med grensa mellom kalkinnhold (KA) trinn 3 moderat kalkfattig og trinn 4 intermediært. Vassfylte forsenkninger (høljegjøler) på regnvannsmyrer (ombrogene myrer) utgjør et særskilt kalkfattig økosystem der bare et fåtall arter klarer seg. Artssammensetningen av alger og andre mikroorganismer på [1] høljegjøl-bunn skiller seg derfor vesentlig fra artssammensetningen på bunn som tilføres jordvann (se Flensburg & Malmer 1970). Ekspertgruppa har derfor skilt ut ombrogen organisk ferskvannsbunn som egen natursystem-type, [1] høljegjøl-bunn.

Det er foreløpig ikke kunnskapsgrunnlag for å tilordne andre lokale basisøkokliner til beskrivelsessystemet for eufotisk organisk ferskbannsbunn

Ferskvann i alminnelighet (og eufotisk ferskvannsbunn i særdeleshet) finnes langs hele den regionale økoklinen bioklimatiske soner: boreale og alpine områder (BS–A), fra trinn A1boreonemoral sone (BN) til trinn A7 høgalpin sone (HA) samt i bioklimatiske soner: arktiske områder (BS–B) trinn B1 arktisk tundra-krattsone (ASHTZ) og B2 sørarktisk tundrasone (SATZ) på nordkysten av Finnmark og trinn B3 mellomarktisk tundrasone (MATZ) og B4 nordarktisk tundrasone (NATZ) på Svalbard. Plassering til bioklimatisk seksjon (BH) er mindre viktig for artssammensetningen på ferskvannsbunn (enn i fastmarkssystemer). Forekomst av eufotisk organisk ferskvannsbunn forutsetter en viss produksjon av organisk materiale, enten i innsjøen eller i nedbørfeltet, og eufotisk organisk ferskvannsbunn finnes derfor neppe i bioklimatiske soner: boreale og alpine områder (BS–A) trinn A6 mellomalpin sone (MA)eller trinn A7 høgalpin sone (HA). Det er usikkert om eufotisk organisk ferskvannsbunn finnes på Svalbard. Omfanget av systematisk regional variasjon i artssammensetning påeufotisk organisk ferskvannsbunn er mangelfullt kjent.

Beskrivelsessystemet for eufotisk organisk ferskvannsbunn inneholder, foruten generelle tilstandsøkokliner, økoklinen vassdragsregulering (VR) (se Fig. 2).

Beskrivelsessystemet for eufotisk organisk ferskvannsbunn inneholder bare objektenheter uten direkte betydning for artsmangfoldet (se Fig. 3)

Landformvariasjon er ikke direkte relevant, verken for avgrensning av eufotisk organisk ferskvannsbunn eller for å beskrive variasjon innenfor hovedtypen.

Ingen dominanstyper blir beskrevet for denne hovedtypen.