F4 Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser

Sirkulerende innsjøvannmasser omfatter økosystemer i stillestående vann (lentiske systemer), det vil si ferskvannsforekomster med lang oppholdstid og forekomst av en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton. Lagdelte, fullsirkulerende vannmasser (F1 Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn og F3 Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser) kjennetegnes ved at det minst én (vanligvis to, iblant én) gang per år skjer en fullstendig omrøring av vann fra ulike dyp, som blant annet fører oksygenrikt overflatevann ned i de dypeste delene av innsjøen. Ikke-lagdelte vannmasser (F2 Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn og F4 Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser) kjennetegnes ved hyppig og full sirkulasjon uten fast årstidsmønster.

F4 Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser er gjerne grunne og/eller vindeksponerte, slik at det ikke etablerer seg et sprangsjikt i sommerhalvåret. Det muliggjør sirkulasjon flere ganger i løpet av den isfrie perioden, og hyppigheten avhenger av hvor sterkt vindeksponert sjøen er. I en stille og varm periode sommerstid, kan de mest beskyttede av disse innsjøene utvikle en svak sjiktning, men denne sjiktningen er gjerne av kort varighet og preger ikke floraen eller faunaen slik som i F3 og F1. En presis fastsetting av om det finnes et sprangsjikt, krever temperaturmålinger på ulike dyp gjennom sesongen, spesielt fra midtsommer til starten på høsten. Begrepet «polymiktisk» benyttes om innsjøer uten lagdeling, med vannmasser som vanligvis sirkulerer flere enn to ganger i året.

Som en praktisk tilnærming ved kartlegging, kan størrelsen på innsjøen, som kommer til uttrykk gjennom LKM-en SM Størrelsesrelatert miljøvariasjon (i vannsystemer), brukes som en indikator på om sjøen kan være sjiktet eller ikke. Innsjøer med areal over 5 km² og et middeldyp over 15 m, er definert som «stor og dyp innsjø» (SM·b; stor og dyp vannforekomst). Innsjøer med areal mellom 0,5 km² og 5 km² og middeldyp over 15 m (SM·c, middels stor og dyp vannforekomst), er definert som en «middels stor innsjø». De store og dype innsjøene og de middels store innsjøene vil vanligvis være sjiktet, og vannmassene tilhører F1 eller F3. Innsjøer som har et areal mellom 0,05 km² og 0,5 km² og største dyp mellom 5 og 15 m (SM·d, liten og temmelig dyp vannforekomst) er her definert som «liten innsjø». Disse vil kunne være sjiktet hvis de er relativt skjermet for vind og er dype (største dyp > (10–)15 m). Innsjøer som ligger vindutsatt ved kysten eller over tregrensa, vil ofte ikke være sjiktet, og vannmassene tilhører da F4 eller F2. Innsjøer som er grunnere enn 15 m (største dyp) og ikke er omgitt av høye åser eller fjell, vil ofte mangle sprangsjikt. Vannforekomster som er mellom 0,005 og 0,05 km² og har et største dyp som er mindre enn 5(–10) m (SM·e, liten og grunn vannforekomst), er her definert som «stort tjern», mens vannforekomster mellom 500 og 5000 m² og med største dyp mindre enn 5 m (SM·f) er definert som «lite tjern». Vannforekomster med areal under 500 m² betegnes «dam» eller «pytt». Tjern, dammer og pytter er i utgangspunktet ikke sjiktet og regnes til polymiktiske innsjøer (F4 eller F2). Det er altså bare de små innsjøene (SM·d) som ikke lar seg tilordne F1/F3 eller F2/F4 på grunnlag av størrelse og dyp.

Det store flertallet av innsjøene med vannmasser som tilhører hovedtype F4, er grunne og små (tjern, dammer og pytter), ofte under 10 000 m². Hovedårsakene til at disse sjøene mangler fisk, er at de ligger i fjellområder, langt fra ferdselsårer og/eller at de er lite egnet som levesteder for fisk, og at det derfor ikke er satt ut fisk.

Hovedtypen F4 skilles fra F2 Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn ved mangel på fisk.

Sirkulerende innsjøvannmassers organismesamfunn inneholder pelagiske organismer, både aktivt svømmende (nekton) og passivt flytende arter (plankton), samt organismer som lever i og på vannoverflata (neuston). Det er spesielt for dyreplanktonsamfunnet at det er forskjell mellom F4 og F2. Vannmassen i spesielt de litt dypere innsjøene med F4 er ofte dominert av store planktoniske krepsdyrarter som i lite grad tåler fiskepredasjon. Som økosystem er sirkulerende innsjøvannmasser et delvis lukket system.

F4 Ikke-lagdelte naturlig fisketomme vannmasser er delt inn i 17 grunntyper basert på variasjonene innenfor fire miljøvariabler:

KA Kalkinnhold (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de fire hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) svært kalkfattig (KA∙ab, < 1 mg Ca/l), noe kalkfattig (KA∙cd, 1–4 mg Ca/l), kalkrik (KA∙efg, 4–20 mg Ca/l) og svært kalkrik (KA∙hi, > 20 mg Ca/l).

HU Humusinnhold (vannfarge) (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) klart vann (HU∙0a, 0–30 mg Pt/l) og 2) humøst vann (HU∙bc¤, > 30 mg Pt/l).

SM Størrelsesrelatert miljøvariabilitet i vannsystemer (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) vannmasser i små innsjøer og tjern (SM∙def, > 500 m²) og 2) dammer og pytter (SM∙ghi, < 500 m²).

VT Vanntilførsel (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede klassene basert på basisklassene 1) jord-, elv- og innsjøvann (VT∙0ab) og 2) nedbørsvann (VT∙c).

F4-1 Svært kalkfattige og klare store grunne vannmasser uten fisk

F4-2 Svært kalkfattige og klare små grunne vannmasser uten fisk

F4-3 Noe kalkfattige og klare store grunne vannmasser uten fisk

F4-4 Noe kalkfattige og klare små grunne vannmasser uten fisk

F4-5 Moderat kalkrike og klare store grunne vannmasser uten fisk

F4-6 Moderat kalkrike og klare små grunne vannmasser uten fisk

F4-7 Svært kalkrike og klare store grunne vannmasser uten fisk

F4-8 Svært kalkrike og klare små grunne vannmasser uten fisk

F4-9 Svært kalkfattige og humøse store grunne vannmasser uten fisk

F4-10 Svært kalkfattige og humøse små grunne vannmasser uten fisk

F4-11 Noe kalkfattige og humøse store grunne vannmasser uten fisk

F4-12 Noe kalkfattige og humøse små grunne vannmasser uten fisk

F4-13 Moderat kalkrike og humøse store grunne vannmasser uten fisk

F4-14 Moderat kalkrike og humøse små grunne vannmasser uten fisk

F4-15 Svært kalkrike og humøse store grunne vannmasser uten fisk

F4-16 Svært kalkrike og humøse små grunne vannmasser uten fisk

F4-17 Små og grunne humøse vannmasser uten fisk (høljegjøl)

For denne hovedtypen kan to underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor de 17 grunntypene.

SA Marin salinitet (uLKM). Vannmasser uten salt (SA·0, 0 ppt) kan skilles fra saltvannspåvirkede vannmasser (SA·a, 0–0,5 ppt).

TU Turbiditet (uLKM). Vannmasser med lav turbiditet (TU·0ab, STS < 10 mg/l) kan skilles fra turbide vannmasser (TU·c¤, STS > 10 mg/l).