Hovedtypen omfatter særpregede våtmarks-samfunn med stagnerende vann i den mellomarktiske tundrasonen på Svalbard, som er betinget av permafrost.

Hovedtypen finnes på flater og i forsenkninger i terrenget, der stagnerende vann samler seg og blir stående i eller like over mosesjiktet det meste av sommeren. Permafrostlaget, dvs. jordlaget som er permanent frossent også gjennom sommeren, ligger da som et betonggulv 30–40 cm under markoverflata. Det aktive laget ligger over permafrostlaget, og tines opp hver sommer. V7 Arktisk permafrost-våtmark kan være utformet som små dam-lignende strukturer i landskapet eller en bord langs små, grunne innsjøer. Vegetasjonen domineres av moser, og har kun et fåtall karplanter.

Kombinasjonen av stående vann og iskald mark (temperaturen er omkring 0 °C hele sommeren) begrenser artsutvalget til noen få arter som tåler både vanndekning og tidvis innfrysing i is, blant annet hengegras Arctophila fulva, spriketundragras Dupontia fisheri ssp. psilosantha og setersoleie Ranunculus hyperboreus. Mosevegetasjonen domineres av sumptjernmose Calliergon richardsonii eller nøkkemoser Sarmentypnum spp. på de rikeste stedene, som ofte danner flytematter. Flere fuglearter, bl.a. kortnebbgås Anser brachyrhynchus, smålom Gavia stellata og polarsvømmesnipe Phalaropus fulicarius, er knyttet til denne hovedtypen.

Arktisk permafrost-våtmark kjennetegnes av grunt, kaldt, stagnerende vann over et permafrostlag. Grasarten i bildet er sabinegras Pleuropogon sabinei. Forkdalen, Svalbard.

Definisjon og avgrensning

V7 Arktisk permafrost-våtmark er betinget av PF Permafrost (dLKM) (PF∙a) med et permafrostlag rundt 30-40 cm under markoverflata, og med stagnerende vann på overflata det meste av sommeren som tidvis kan fryse til is. 

Artssammensetningen i hovedtypen har noen likhetstrekk med V6 Våtsnøleie og snøleiekilde, blant annet med arter som sumptjernmose Calliergon richardsonii og nøkkemoser Sarmentypnum spp. V6 Våtsnøleie og snøleiekilde ligger derimot i snøleier som er overrislet av smeltevann fra ovenforliggende snøskavler eller breer store deler av vekstsesongen, mens V7 Arktisk permafrost-våtmark er karakterisert av stagnerende vann, og er betinget av permafrost.

Grunntypeinndeling

V7 Arktisk permafrost-våtmark er delt i to grunntyper, basert på variasjon innenfor én miljøvariabel:

KA Kalkinnhold (tLKM). Variabelen uttrykker variasjon i pH og innhold av viktige mineralnæringsstoffer, som medfører variasjon i artssammensetningen både i fastmarks- og i våtmarkssystemer. Kalsiumkonsentrasjonen i substratet (jord, vann, berg, bunn) er et godt uttrykk for variasjon langs variabelen og gir derfor opphav til navnet.

Variasjon i artssammensetning relatert til KA Kalkinnhold gir opphav til to grunntyper. V7-1 litt kalkfattig til litt kalkrik permafrost-våtmark (KA∙cdef) kan for eksempel være dominert av blodnøkkemose Sarmentypnum sarmentosum (og vrangnøkkemose S. exannulatum). V7-2 temmelig til ekstremt kalkrik permafrost-våtmark (KA∙ghi) er gjerne karakterisert av hengegras Arctophila fulva, tundrasoleie Ranunculus hyperboreus og/eller hakenøkkemose Sarmentypnum tundrae (se beskrivelse av TV Tørrleggingsvarighet).

Variasjon

For denne hovedtypen kan én underordnet miljøvariabel (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor de to grunntypene:

TV Tørrleggingsvarighet. Variabelen beskriver gradienten fra fullstendig til ingen vanndekning, som er den viktigste årsaken til variasjon i artssammensetning i overgangen mellom vann og land, både langs kysten og i ferskvannsforekomster, samt på myr. En forutsetning er at vannstrømmen ikke fører til så sterk forstyrrelse at dette overstyrer alle andre viktige miljøfaktorer.

Variabelen beskriver variasjon i artssammensetning relatert til avstand til grunnvannsspeilet, som tilsvarer nedre mykmatte (TV∙c) og øvre mykmatte (TV∙d). Øvre mykmatte (TV∙d) er gjerne karakterisert av hengegras Arctophila fulva. Nedre mykmatte (TV∙c) er gjerne karakterisert av hakenøkkemose Sarmentypnum tundrae.

Kunnskapsbehov

Hovedtypen er under revisjon, og vil sannsynligvis bli omdefinert i neste NiN-versjon.