L14 Ny sterkt endret innsjøbunn
Omfatter bunn i nyetablerte innsjøer hvor fastmark og/eller våtmark er endret til innsjøbunn gjennom menneskeskapt virksomhet, først og fremst vassdragsregulering og graving av nye dammer.
L14 Ny sterkt endret innsjøbunn omfatter bunnen i en nyetablert dam eller innsjø, som hadde fastmark eller våtmark som utgangspunkt. Den vanligste årsaken til at det lages ny sterkt endret innsjøbunn er vassdragsregulering, men L14 kan også oppstå når det anlegges vanningsdammer, dammer i parker og golfanlegg og når groper i terrenget avsnøres ved vegutbygging og seinere fylles med vann. L14 omfatter mark som gjennomgår en suksesjon fra fastmark eller våtmark til innsjøbunn, oftest ved at den opprinnelige artssammensetningen utraderes når marka settes under vann og nye arter gradvis kommer inn og etablerer seg. Innsjøbunnen i nyetablerte innsjøer tilhører L14 inntil en ny, dynamisk stabil situasjon (ettersuksesjonsstadiet) har inntrådt. Da har den nye innsjøbunnen blitt til L1 Eufotisk fast innsjøbunn og/eller L2 Eufotisk innsjø-sedimentbunn.
L14 Ny sterkt endret innsjøbunn på myr nord for Bjørsrud i Stange kommune.
L14 Ny sterkt endret innsjøbunn på dyrka mark på Bygdetunet i Lier kommune.
Definisjon og avgrensning
Hovedtypen L14 Ny sterkt endret innsjøbunn omfatter innsjøbunn i nye innsjøer og innsjøer som har fått sin artssammensetning og økologiske funksjon sterkt og irreversibelt endret gjennom fysiske tiltak som for eksempel vassdragsregulering. Ny innsjøbunn har sin opprinnelse i T Fastmarkssystemer og/eller V Våtmarkssystemer og vannmassene i den nye innsjøen kommer vanligvis fra ei elv eller en bekk som har blir demmet opp. Selve innsjøbassenget kan bestå av et utgravd lite tjern eller en dam, eller det kan være helt nyanlagt og fylt med nye masser.
Med unntak av store kraftmagasiner, dekker ny sterkt endret innsjøbunn vanligvis små arealer. Den nye innsjøbunnen tilhører hovedtypen L14 Ny sterkt endret innsjøbunn inntil en ny dynamisk likevektssituasjon (ettersuksesjonsstadiet) er etablert. Dette innebærer at det er etablert en fullstendig næringskjede med krepsdyrplankton i vannmassene og stabile bunndyr- og plantesamfunn. Krepsdyrplankton etablerer seg relativt raskt, og L14 når gjerne ettersuksesjonsstadiet i løpet av 15–20 år. Da har den nye innsjøbunnen blitt til L1 Eufotisk fast innsjøbunn og/eller L2 Eufotisk innsjø-sedimentbunn.
Nye innsjøer som dannes ved oppdemming av elveløp vil, i tillegg til L14 Ny sterkt endret innsjøbunn, også omfatte neddemt elvebunn L15 Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn. L14 vil etablere seg mellom HRV (høyeste regulerte vannstand) og det gamle elveleiet. Neddemt fastmark og våtmark gjennomgår rask suksesjon dersom ikke helt spesielle forhold reduserer suksesjonshastigheten.
Grunntypeinndeling
L14 Ny sterkt endret innsjøbunn er betinget av MY Fysisk menneskepåvirkning (dLKM) og delt inn i fem grunntyper basert på variasjonen innenfor to miljøvariabler:
MY Fysisk menneskepåvirkning (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede klassene basert på basisklasser 1) ny fast bunn (MY·a), 2) ny sterkt modifisert eller syntetisk bunn (MY·b) og 3) ny løs sedimentbunn, ny bunn med opphav i fastmark eller ny bunn med opphav i våtmark (MY·cfg).
KA Kalkinnhold (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) kalkfattig (KA·abcd, < 4 mg Ca/l) og 2) kalkrik (KA∙efghi, > 4 mg Ca/l).
Oversikt over grunntyper
L14-1 Sterkt endret ny fast innsjøbunn
L14-2 Kalkfattig (ny) syntetisk innsjøbunn
L14-3 Kalkrik (ny) syntetisk innsjøbunn
L14-4 Kalkfattig ny innsjø-sedimentbunn
L14-5 Kalkrik ny innsjø-sedimentbunn
Variasjon
For denne hovedtypen er DK Dominerende kornstørrelse underordnet miljøvariabel (uLKM) som beskriver ytterlige variasjon innenfor de fem grunntypene. Inndelingen er hittil uavklart.