Ustabiliserte deler av rasmarkskråning under bratte bergvegger, hvor forstyrrelse fra ras er så stor at det ikke etableres heldekkende jorddekke.

T13 Rasmark omfatter ustabiliserte deler av rasmarkskråninger, hvor forstyrrelsen fra ras er så stor at det ikke etableres heldekkende jorddekke. En rasmarkskråning består av blokker, stein og grus som gjennom årtusener har samlet seg opp ved tilførsel av forvitringsmateriale fra berg ovenfor gjennom fjellskred, steinskred, steinsprang og jordskred, samt flomskred og snøskred (flomvann eller snø som fører med seg mineralmateriale). Forvitringsmaterialet består for det meste av blokker og steiner (ur), men kan stedvis domineres av finere materiale, oftest grus eller sand (rasmark). Store, tunge blokker vil naturlig transporteres lenger ned enn mindre, lettere blokker, grus, sand og jord. Rasmaterialet vil derfor gjerne være grovsortert fra størst dimensjon (blokker) nederst i rasmarkskråningen, til minst (grus, sand og jord) øverst. Øvre deler har også typisk størst helning, mellom 35° og 40°, mens helningen avtar mot de nederste delene, og kan komme ned i 20–25 °. Forekomster av renner med dominans av finere materiale er vanlig. Nær bergrota, på steder med god tilførsel av finmateriale som er skjermet mot sterk forstyrrelse, kan det utvikle seg T16 Rasmarkhei eller -eng («bergrotenger»).

Hovedtypen favner de delene av rasmarksskråninger hvor det ikke er stabilisert, heldekkende jorddekke eller heldekkende vegetasjon. Det er altså snakk om ikke-jorddekt mark, som først og fremst karakteriseres av et fåtall moser og lav, men enkelte karplanter kan også forekomme. T13 Rasmarker betinges av stadig forstyrrelse fra ras. Rasene kommer ovenfra og passerer over marka, men fører ofte til tap av biomasse der steiner og blokker treffer marka. Dagens artssammensetning er resultatet av akkumulering av arter over tid, men hvor rasene forårsaker en stadig forstyrrelse som hele tida sørger for høy tilfeldighet både med hensyn til etablering og overlevelse.  

Stor, vifteformet talus (Gravemsura, Romfo, Sunndal, Møre og Romsdal)

Definisjon og avgrensning

Definisjonen av hovedtypen forutsetter at inngangsverdien for RU Rasutsatthet (dLKM) er oppfylt, med minst klar effekt av ras på artssammensetningen (RU∙b+). I tillegg er det en forutsetning at det ikke finnes et stabilisert jorddekke med heldekkende vegetasjon, noe som skiller hovedtypen fra T2 Åpen grunnlendt mark, T3 Fjellhei, leside og tundra og T16 Rasmarkshei- og eng. T2 Åpen grunnlendt mark og T3 Fjellhei, leside og tundra mangler dessuten også et klart raspreg (RU∙b+). T16 Rasmarkhei og -eng utvikler seg oftest i øvre deler av rasmarksskråninger, nær bergrota.

Mot T4 Fastmarksskogsmark går skillet i RU Rasutsatthet der hvor skogsmark ikke kan opprettholdes. Rasutsatt skogsmark (RU∙a) med for eksempel krokete bjørketrær kan være T4 Fastmarksskogsmarkas utpost mot T13 Rasmark eller T16 Rasmarkhei og -eng (RU∙b+).

Grunntypeinndeling

T13 Rasmark er delt inn i 18 grunntyper, basert på variasjon innenfor fire miljøvariabler:

S1 Dominerende kornstørrelsesklasse (hLKM): T13 Rasmark deles inn i blokkdominert grov ur (S1∙b), steindominert ur (S1∙c) og grus- og sanddominert rasmark (S1∙def). Artsutvalget består i hovedsak av moser og lav, men kan mangle helt i grus- og sanddominert rasmark (S1∙def). Tørketålende planter kan etableres på toppen av store blokker (S1∙b) eller på steiner som har ligget i ro lenge (S1∙c), og i grus- og sanddominert rasmark (S1∙def) kan det forekomme enkelte karplanter som tåler sterk forstyrrelse

KA Kalkinnhold (hLKM): For T13 Rasmark gir variasjonen i artssammensetningen langs KA Kalkinnhold grunnlag for å dele den inn i 3 trinn: Kalkfattig (KA∙abc), intermediær og svakt kalkrik (KA∙defg) og sterkt kalkrik (KA∙hi). Inndelingen gjenspeiles i artssammensetningen, med innslag av kalkkrevende arter, hovedsakelig moser og lav, i de kalkrike typene.

RU Rasutsatthet (tLKM): I T13 Rasmark skilles det mellom litt til sterkt raspreg (RU∙bcde) og disruptivt raspreg (RU∙¤) (disruptiv =med ødeleggende raspåvirkning). Disruptiv rasmark (RU∙¤) skilles fra andre rasmarker ved at de har så sterk raspåvirkning at permanente plantesamfunn av flerårige arter ikke kan opprettholdes.

UE Uttørkingseksponering (tLKM): Lite uttørkingseksponert T13 Rasmark (UE∙abc) forekommer gjerne i bak et lukket tresjikt, i trange daler eller i N-NØ-vendte lisider, hvor soleksponeringen er begrenset. Uttørkingseksponert T13 Rasmark (UE∙defg) er mer soleksponert, og forekommer oftest i S-SV-vendte lisider og er ikke skygget av trær. Dette gir seg utslag i hvor tørketolerant lav- og mosefloraen er på stabilt substrat som blokker og steiner som har ligget lenge. Miljøvariabelen er derimot ikke relevant for grus- og sanddominert rasmark (S1∙def).  

Variasjon

For denne hovedtypen kan to underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor de 18 grunntypene:

BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning: Miljøvariabelen beskriver T13 Rasmark med masser fra ultramafisk berggrunn (BK∙a)(bl.a. olivin), som typisk har et særegent artsmangfold. Ultramafiske bergarter er rike på magnesium og jern og kan i tillegg inneholde andre metaller. De kan ha særlig høy pH. 

VI Vindutsatthet: Det skilles mellom T13 Rasmark hvor artssammensetningen ikke eller bare observerbart preget av vind (VI∙0a), og T13 Rasmark som er svært sterkt vindpreget, med begynnende deflasjon (VI∙bc).

Kunnskapsbehov

Beregning av antall trinn langs miljøvariablene som gir opphav til grunntyper (hLKM og tLKM) bør revideres. 

Dagens forenklede inndeling av KA Kalkinnhold i 3 trinn følger mønster fra inndelingen for T1 Nakent berg.  

UE Uttørkingseksponering er inkludert som tilleggsmiljøvariabel (tLKM) på grunnlag av at det er betydelig forskjell på lav- og mosefloraen mellom sør-/vestvendte og nord-/østvendte rasmarker på stabilt substrat (blokker). Sammenslåingen av 4 trinn for T1 Nakent berg til to trinn for T13 Rasmark er foreløpig og bør undersøkes nærmere.

Det bør undersøkes om det er grunnlag for et ekstra trinn langs RU Rasutsatthet for svært raspreget mark (RU∙de). I så fall skal RU oppfattes som en LKMg med 3 trinn, og ikke som en LKMf med to trinn, slik som i dag.

BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning og VI Vindutsatthet er begge tilleggsmiljøvariabler (tLKM) som gir opphav til egne grunntyper for T1 Nakent berg. I T13 Rasmark er disse miljøvariablene foreløpig inkludert som uLKM, som beskriver variasjon innenfor grunntyper.