1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Typeinndeling
  4. T Fastmarkssystemer

T22 Fjellgrashei og grastundra

Hovedtypen markerer det gradvise skillet mellom lavalpin og mellomalpin sone hvor T3 Fjellhei, lesider og tundra og typisk moderate T7 Snøleier erstattes av vegetasjon dominert av eller med spredt forekomst av «tørrgras».

T22 Fjellgrashei og grastundra omfatter mark som er dominert av eller med spredte forekomster av «tørrgras». På fastlandet vil T22 Fjellgrashei og grastundra kunne erstatte T3 Fjellhei, leside og tundra og moderate T7 Snøleie i overgangen mellom lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone i midtre deler av «rabbe-snøleiegradienten». Hovedtypen spenner over et intervallfra svært uttørkingsutsatt lavhei til moderat snøleie. Dette skillet er så tydelig markert i hele fjellkjeden at det er et klassisk skillekriterium mellom lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone. Det er foreløpig ikke avklart om natur på tilsvarende levesteder på Svalbard skal tilordnes T22 Fjellgrashei og grastundra.

Det er fortsatt ikke helt klart hvilke miljøforhold som betinger hovedtypen. Den gradvise overgangen til T22 Fjellgrashei og grastundra kan ikke forklares som et resultat av høydebetinget temperaturreduksjon alene. Jordflyt (solifluksjon) kan være en viktig medvirkende årsak. T22 Tørrgrasheiene og grastundraene har ofte en påviselig ustabil overflate, og mangler et velutviklet podsolprofil. De mangler de jordflytintolerante lyngartene og har rikelig forekomst av jordflyttolerante arter som rabbesiv Juncus trifidus, islandslav Cetraria islandica og saltlav Stereocaulon spp, noe som støtter opp om en slik forklaring

Creative Commons Attribution | Rune Halvorsen

Fjellgrashei og grastundra. Tørrgrashei dominert av rabbesiv Juncus trifidus i mellomalpin bioklimatisk sone, 1630 m o.h. nord for Gjuvvatnet (Bøverdal, Lom, Oppland).

Definisjon og avgrensning

Hovedtypen omfatter jorddekt fastmark i fjellet og i Arktis dominert av eller med spredte forekomster av «tørrgras», og er betinget av forstyrrelse fra JF jordflyt (JF∙ab).

T22 Fjellgrashei og grastundra erstatter gradvis T3 Fjellhei, leside og tundra og T7 Snøleie i overgangen mellom lavalpin og mellomalpin sone fra fjell-lavhei til moderat snøleie langs rabbe-snøleiegradienten. Denne overgangen kan være vanskelig å identifisere, men T22 Fjellgrashei og grastundra er trolig betinget av JF Jordflyt, og gjenkjennes ved en utskifting av arter fra de som tåler jordflyt dårlig til de som tåler jordflyt godt. I løpet av omtrent 100 høydemeter forsvinner lesidevegetasjon (inkludert høgstaudevegetasjon); vierarter Salix spp., einer Juniperus communis og dvergbjørk Betula nana slutter å dominere i fjell-lyngheiene. Fjell-lyngheier dominert av krekling Empetrum nigrum, til dels også blålyng Phyllodoce caerulea, fortsetter et stykke lenger oppover. Også den moderate snøleievegetasjonen endrer seg, og får et sterkt innslag av tørrgrasheias karakteristiske arter, bl.a. rabbesiv Juncus trifidus, på bekostning av smyle Avenella flexuosa, fjellgulaks Anthoxanthum nipponicum og finnskjegg Nardus stricta og brune lav, deriblant snøskjerpe Cetrariella delisei. Seine (SV∙cd) og ekstreme snøleier (SV∙ef) endrer seg derimot lite fra lavalpin til mellomalpin sone, og er derfor ikke inkludert i T22 Fjellgrashei og grastundra. Hovedtypen er dominert av typiske «tørrgras», som f.eks. rabbesiv Juncus trifidus, sauesvingel Festuca ovina og stivstarr Carex bigelowii, typisk med et dekkende lavsjikt dominert av islandslav Cetraria islandica og saltlav Stereocaulon spp.

Grunntypeinndeling

T22 Fjellgrashei og grastundra er delt inn i fire grunntyper, basert på variasjon innenfor to miljøvariabler:

SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (hLKM): Hovedtypen erstatter T3 fjellhei, leside og tundra (SV∙0) og moderat T7 Snøleie (SV∙ab) i overgangen mellom lavalpin og mellomalpin sone, og omtales henholdsvis som fjellgrashei og grassnøleie. Se nærmere beskrivelse under definisjon og avgrensning.

KA Kalkinnhold (hLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i kalkfattig og intermediær (KA∙bcde) og kalkrik (KA∙fgh).

Creative Commons Attribution

Variasjon

For denne hovedtypen kan én underordnet miljøvariabel (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor grunntypene:

VM Vannmetning: Fuktmark (VM∙b), med klart innslag av arter som foretrekker våtmarkssystemer (feks. torvmoser), skilles fra mark som er veldrenert og vekselfuktig (VM∙0a).

Kunnskapsbehov

Det bør gjøres en analyse av endringen i artssammensetningen langs miljøvariabelen KA Kalkinnhold (gradientlengdeberegning) ved neste revisjon av grunntypeinndelingen.

Det bør gjøres vegetasjonsøkologiske undersøkelser med sikte på bedre forståelse av de prosessene som forårsaker overgangen fra fjell-lynghei til fjellgrashei ved overgangen mellom lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone.

Det bør ses nærmere på hvorvidt det er grunnlag for å opprettholde VM Vannmetning som uLKM i hovedtypen.