Kvistflekklav Naevia punctiformis (Ach.) Beltr.

Talluset hos kvistflekklav er tynt og utydelig. Den synes som en svak gråhvit til lyst kremaktig misfarging av barken på vertstreet. Kanten av tallus er svært utydelig. Fotobiont mangler.

Fruktlegemene er brunsvarte, flekkforma og avrunda eller kantete til strekforma og svakt flikete. De sitter enten i samme plan som talluset eller svakt opphøyde og mangler rimaktig belegg (pruina). Fruktlegemene er ca 0,2–2,0 x 0,2–1,2 mm store og ca 50–100 µm høye. Fruktlegemeskiva er flat til svakt konveks, matt eller litt blank. Et tynt sjikt av barkvev kan ofte sees langs fruktlegemekanten, og flekker av vev fra vertstreets bark kan også forekomme i fruktlegemeskiva.

Epitheciet er olivenbrunt og ca 5–20 µm høyt. Hymeniet er fargeløst og ca 35–70 µm høyt. Hypotheciet er fargeløst og opptil 15 µm høyt.

Parafysoidene er ca 1–1,5 µm breie. Spissene er svakt utvida til ca 2–2,5 µm.

Sporesekkene er omvendt eggforma til nesten runde, uten stilk, og ca 25–47 x 18–30 µm store. De inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, smalt omvendt eggforma og ca 14–25 x 5–9 µm store og har 3–5 tverrvegger. Forstørra endecelle mangler.

Pyknidier kan forekomme. De er brunsvarte, innsenka i tallus og ca 100 µm store. Veggene i pyknidiene er olivenbrune. Konidiene er stavforma og ca 5–7 x 1 µm store.

Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos kvistflekklav. Hymeniet reagerer I+ blått (eller blått med innslag av rødt), og KI+ blått. En KI+ blå ringstruktur i sporesekkene er påvist. Det brune pigmentet i epitheciet og pyknidiene blir grønnaktig ved tilsetning av kalilut (K).