Ringflekklav Arthothelium orbilliferum samlet på ungt eiketre i boreonemoral regnskog sørøst for Storavatnet i Stord (O-L-222466).

Ringflekklav vokser på løvtrær med glatt bark i boreonemoral regnskog i områdene sør for Bergen. Den kjennetegnes av små, brunsvarte, flekkforma fruktlegemer på et tynt, bleikt tallus som mangler algeceller. Sporene er fargeløse og har 5–6 tverrvegger og 2–3 langsgående vegger. Endecella er ikke forstørra.

Beskrivelse

Tallus

Talluset er svært tynt og misfarger vertstreets bark hvitaktig til kremfarga. Kanten av tallus er oftest markert av en tynn brun grenselinje, men kan også være utydelig. Fotobiont mangler.

Fruktlegemer

Fruktlegemene er avrunda, litt kantete eller avlange til delvis blad- eller stjerneforma. De er brunsvarte uten rimaktig belegg (pruina) og eroderer ofte fra midten slik at det oppstår ringforma strukturer. Fruktlegemene ligger i samme plan som talllus eller svakt opphøyde og er ca 0,3–0,7 mm store og ca 50–70 µm høye.

Epitheciet er olivenbrunt og inneholder små korn og er ca 8–15 µm høyt. Hymeniet er fargeløst og ca 30–50 µm høyt. Hypotheciet er fargeløst og opptil 10 µm høyt.

Parafysoidene er ca 1–1,5 µm breie. Spissene er utvida til ca 2–3 µm,

Sporesekkene er nesten runde med en kort stilk og ca 34–62 x 26–43 µm store. De inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, omvendt eggforma og ca 16–30 x 7–13 µm store. De har 5–6 tverrvegger og 2–3 langsgående vegger. En forstørra endecelle uten oppdelinger finnes ikke.

Ukjønna formering

Pyknidier kan forekomme. De er brunsvarte og enten innsenka i tallus eller svakt opphøyde og ca 50–100 µm store. Veggene i pyknidiene er olivenbrune. Konidiene er stavforma og ca 3–5 x 0,5–1,0 µm store.

Kjemi

Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos ringflekklav. Hymeniet reagerer I+ blått som går over til rødt og KI+ mørkeblått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i fruktlegemene og pyknidiene endrer farge til grønnaktig ved tilsetning av kalilut (K).

Ringflekklav Arthothelium orbilliferum samlet på gammel, hellende rogn i boreonemoral regnskog sørøst for Storavatnet i Stord (O-L-206466).

Økologi

Ringflekklav er i Norge knyttet til boreonemorale regnskoger på Sørvestlandet. Den opptrer ofte sammen med fureflekklav Arthothelium lirellans i ganske åpen, furudominert skog med sterkt innslag av løvtrær som hassel, kristtorn, eik og rogn. Ringflekklav vokser ofte på tynne greiner av løvtrær der det er sparsomt med lavdekke. Den kan derfor betraktes som en pionérart. Ellers i Vest-Europa opptrer den i eldre løvskog med lang økologisk kontinuitet.

Utbredelse i Norge og Norden

Ringflekklav er utbredt i kjerneområdet for boreonemoral regnskog fra Sveio til Bjørnafjorden i Hordaland. Den er ikke påvist andre steder i Norden.

Global utbredelse

Utenfor Norden er ringflekklav utbredt i oseaniske deler av Vest-Europa dvs vestlige Skottland og Irland samt vestlige deler av England og Frankrike (Bretagne).

Ringflekklav Arthothelium orbilliferum samlet på eik i boreonemoral regnskog ved Nesskogen i Stord (O-L-223788).

Forvekslingsarter

Ringflekklav kan forveksles med fureflekklav Arthothelium lirellans og de to artene vokser gjerne i samme type habitat. Ringflekklav kan kjennes på bleikere tallus, ikke så avlange fruktlegemer og sterkere tendens til erodering i midten av fruktlegemene. Videre er sporene hos ringflekklav breiere i forhold til lengden, aldri bøyde og har gjennomgående flere langsgående vegger. Dessuten reagerer hymeniet I+ blått som går over til rødt i stedet for I+ vedvarende blått hos fureflekklav.

Litteratur

Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.

Ihlen PG og Coppins BJ (1999). Two species of Arthothelium (Arthoniaceae, Arthoniales) new to Scandinavia. Nova Hedwigia 69(3–4): 391–397.

Sundin R (1999). Phylogenetic and taxonomic studies within Arthonia Ach. (Ascomycetes, Arthoniales). Doctoral dissertation, Department of Bot., Stockholm University.