Saltflekklav
Arthonia phaeobaea
Saltflekklav er den eneste flekklavarten som vokser på havstrender langs norskekysten. Den er knyttet til rike eller svakt kalkrike berg ovenfor flomålet i sjøsprøytsonen (supralittoralen). Saltflekklav kjennes lett på et lysebrunt til brunt tallus med et anstrøk av lilla og de tallrike brunsvarte pyknidiene. Tallus inneholder encella, runde grønnalger. De brunsvarte fruktlegemene mangler ofte. Sporene er fargeløse, 3–5-septerte og mangler forstørra endecelle.
Beskrivelse
Tallus
Talluset hos saltflekklav er sammenhengende eller noe oppsprukket, bleikbrunt til mørkere brunt med et anstrøk av lilla, opptil 0,1 mm tykt. Det danner gjerne tydelige flekker som er utydelig avgrensa i kantene. Fotobionten er en type encella, runde grønnalger av Chlorococcum-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er flekkforma, brunsvarte og uten rimaktig belegg (pruina). De er flate til svakt konvekse og innsenka i talluset eller svakt opphøyde og ca 0,15–0,3 mm breie og 90–120 µm høye.
Epitheciet er 5–8 µm høyt og mørkt rødbrunt. Hymeniet er fargeløst og ca 35–50 µm høyt. Hypotheciet er fargeløst eller bleikt gulbrunt og ca 45–85 µm høyt.
Parafysoidene er 1–1,5 µm breie og har tydelige pigmenthetter i spissene.
Sporesekkene er bredt avrunda med en kort stilk og ca 55–75 x 23–32 µm store og inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, sylindriske til smalt avrunda og ca 17–30 x 5–7 µm store. De har 3–5 tverrvegger og en tydelig innsnevring ved den midterste av tverrveggene.
Ukjønna formering
Pyknidier er alltid til stede i stort antall. De er brunsvarte, innsenka i tallus og ca 40–80 µm store. Veggene i pyknidiene er brune. Konidiene er stavforma og rette, ca 4–5,5 x 1,5–2 µm.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos saltflekklav. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ blått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i fruktlegemene forblir uforandret ved tilsetning av K (kalilut). Pigmentet i pyknidiene endrer farge til olivenbrunt ved tilsetning av K.
Økologi
Saltflekklav vokser på eksponerte strandberg ovenfor flomålet i sjøsprøytsonen (supralittoralen). Den ser ut til å foretrekke rike eller middels kalkrike bergarter og unngår næringsfattige, sure silikatbergarter.
Utbredelse i Norge og Norden
Saltflekklav er utbredt langs norskekysten fra Rogaland til Finnmark, men det er ingen vanlig art. Det er få funn fra nyere tid. De fleste funn er eldre enn 80 år. Ellers i Norden er den kjent fra Danmark, Finland, Island og Sverige.
Global utbredelse
Utenfor Norden er saltflekklav kjent fra Storbritannia, kystområder i Vest-Europa og fra Nord-Amerika.
Forvekslingsarter
Saltflekklav har ingen åpenbare forvekslingsarter i Norge. Den kjennes lett på sitt brunaktige tallus med et svakt, men tydelig lilla anstrøk, og de tallrike brunsvarte pyknidiene. De mørkt rødbrune fruktlegemene mangler oftest.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.