Vinflekklav Arthonia vinosa Leighton

Talluset er forholdsvis tynt, lyst gråaktig til gråbrunt og vanligvis med flekker av et guloransje pigment. Det kan være glatt, finkornet eller skurvete og grynete. Som regel er tallus velutvikla på substratet, men av og til er det mer eller mindre innleira i substratet. Kantene på tallus er ofte utydelig avgrensa. Fotobionten er en type flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.

Fruktlegemene er flekkforma og som regel tydelig opphøyde over talluset. De er oransjebrune til brunsvarte og uten rimaktig belegg (pruina). Fruktlegemene er mer eller mindre konvekse og uregelmessig avrunda, ca 0,2–0,6 mm breie og ca 70–140 µm høye.

Epitheciet er utydelig. Hymeniet er oransje til oransjerødt og ca 30–40 µm høyt. Hypotheciet er oransje til oransjebrunt og opptil 100 µm høyt.

Parafysoidene er ca 1 µm breie og spissene er normalt ikke utvida. Av og til, men ikke alltid, har spissene pigmenthetter.

Sporesekkene er kølleforma til omvendt eggforma med en kort stilk, ca 18–30 x 9–14 µm og inneholder 8 sporer.

Sporene er først fargeløse, men blir brune og får en vortete ornamentering på utsida når de er modne. De er omvendt eggforma til ellipsoide, ca 10–15 x 3,5–5 µm store og har én tverrvegg.

Pyknidier kan forekomme. De er rødbrune og innsenka i tallus, ca 40–60 µm store. Veggene i pyknidiene er rødbrune til oransjebrune. Konidiene er stavforma, rette eller svakt bøyde, ca 3,5–6 x 1 µm store.

Det guloransje pigmentet i tallus reagerer K+ purpur. Dette skyldes innhold av et anthraquinon som heter O-methylhaematommone. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ blått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det oransjerøde pigmentet i fruktlegemene og pyknidiene løser seg til en purpur- eller magenta-farget løsning ved tilsetning av kalilut (K).