Vinflekklav Arthonia vinosa samlet på gammel rogn i Glomsetmarka ved Ørnakken i Ålesund (O-L-20928).

Vinflekklav er i stor grad knyttet til gammel skog på litt rikere grunn. Den kan lett kjennes igjen på nokså store, flekkforma, oransjebrune til brunsvarte fruktlegemer. Tallus er oftest olivengrått med markerte flekker av et guloransje pigment. Det inneholder flercella grønnalger av Trentepohlia-typen. Sporene er 1-septerte, brune og vortete når de er modne.

Beskrivelse

Tallus

Talluset er forholdsvis tynt, lyst gråaktig til gråbrunt og vanligvis med flekker av et guloransje pigment. Det kan være glatt, finkornet eller skurvete og grynete. Som regel er tallus velutvikla på substratet, men av og til er det mer eller mindre innleira i substratet. Kantene på tallus er ofte utydelig avgrensa. Fotobionten er en type flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.

Fruktlegemer

Fruktlegemene er flekkforma og som regel tydelig opphøyde over talluset. De er oransjebrune til brunsvarte og uten rimaktig belegg (pruina). Fruktlegemene er mer eller mindre konvekse og uregelmessig avrunda, ca 0,2–0,6 mm breie og ca 70–140 µm høye.

Epitheciet er utydelig. Hymeniet er oransje til oransjerødt og ca 30–40 µm høyt. Hypotheciet er oransje til oransjebrunt og opptil 100 µm høyt.

Parafysoidene er ca 1 µm breie og spissene er normalt ikke utvida. Av og til, men ikke alltid, har spissene pigmenthetter.

Sporesekkene er kølleforma til omvendt eggforma med en kort stilk, ca 18–30 x 9–14 µm og inneholder 8 sporer.

Sporene er først fargeløse, men blir brune og får en vortete ornamentering på utsida når de er modne. De er omvendt eggforma til ellipsoide, ca 10–15 x 3,5–5 µm store og har én tverrvegg.

Ukjønna formering

Pyknidier kan forekomme. De er rødbrune og innsenka i tallus, ca 40–60 µm store. Veggene i pyknidiene er rødbrune til oransjebrune. Konidiene er stavforma, rette eller svakt bøyde, ca 3,5–6 x 1 µm store.

Kjemi

Det guloransje pigmentet i tallus reagerer K+ purpur. Dette skyldes innhold av et anthraquinon som heter O-methylhaematommone. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ blått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det oransjerøde pigmentet i fruktlegemene og pyknidiene løser seg til en purpur- eller magenta-farget løsning ved tilsetning av kalilut (K).

Vinflekklav Arthonia vinosa samlet ved Korpen i Larvik (O-L-25603).

Økologi

Vinflekklav er en ganske vanlig art i gammel skog, både granskog og løvskog, helst på litt rikere grunn. Den kan også opptre på gamle trær i parker og eldre kulturlandskap. Vinflekklav vokser oftest på basis av bartrær og løvtrær med fattig bark. Den opptrer da helst på litt beskytta steder mellom rothalser og under overhengende, skråttstilte stammer. Vinflekklav kan også opptre på råtnende bark og på ved. Den er hovedsakelig knyttet til lavlandet under 500 m. De vanligste vertstrærne for vinflekklav i Norge er bjørk, eik og gran. Den er imidlertid også påvist på gråor, svartor, osp, hassel, barlind, ask, bøk, selje rogn, lind og alm.

Utbredelse i Norge og Norden

Vinflekklav er vidt utbredt i lavlandet i det meste av Norge nord til Nordreisa i Troms. Ellers i Norden er den kjent fra Danmark, Finland og Sverige.

Global utbredelse

Utenfor Norden er vinflekklav vidt utbredt i Europa og Nord-Amerika fra mediterran til nordboreal vegetasjonssone. Den er videre kjent fra Sentral- og Øst-Sibir og fra Australasia.

Vinflekklav Arthonia vinosa samlet på gammel alm nord for Hassel i Indre Fosen (O-L-176917).

Forvekslingsarter

Små eksemplarer av vinflekklav kan forveksles med former av apolloflekklav Arthonia didyma med K+ purpur pigment i fruktlegemene. Apolloflekklav har imidlertid tynnere, flekkforma, ofte avsmalnende og delvis forgreina fruktlegemer, ca 0,1–0,5 µm store og opptil 70 µm høye. Fruktlegemene hos apolloflekklav vokser dessuten ofte i ansamlinger på et bleikt gråbrunt til olivengrått tallus. Sporene er litt større enn hos vinflekklav, ca 12–18 x 5–8 µm store.

Små eksemplarer av gjeldflekklav Diarthonis spadicea skiller seg fra vinflekklav på oftest mindre konvekse fruktlegemer og mindre sporer, ca 7–11 x 3–4 µm store. Sporene hos gjeldflekklav holder seg fargeløse og uten vorter også som modne. Dessuten vil det røde pigmentet i fruktlegemene til gjeldflekklav ikke løse seg i kalilut (K).

Litteratur

Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.

Elix JA. McCarthy PM, Kantvilas G og Archer AW (2019). Additional lichen records from Australia 85. Australasian Lichenology 84: 55–72.

Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.