1. Natur i Norge
  2. Eldre versjon
  3. Variasjon
  4. Tilstandsrelevant objektinnhold

GT Svært stort (gammelt) tre

Objektgruppa svært stort (gammelt) tre omfatter 9 kategorier. For å regnes med i denne sammenheng må trærne tilfredsstille være større en en viss minstestørrelse. De ni kategoriene blir definert på grunnlag av hvilken art det store treet tilhører. Årsaken til at svært store og gamle trær defineres som egen objektgruppe, er dels at gjennom et langt liv rekker å akkumulere et stort artsmangfold, dels at trær med økende alder utvikler en lang rekke mikrohabitater (hulrom, sprekker i barken etc.) som kan huse spesielle dyr eller planter.

Kort om objektgruppa

Objektgruppa svært stort (gammelt) tre (GT) omfatter ni kategorier (objektenheter) av sammensatte livsmedium-objekter (enkelttrær), som består av livsmedium-hovedtypene levende vedaktige planter, ved-livsmedier og på bark. For å tilhøre objektgruppa, må objekter (trær) tilfredsstille et tilleggskrav om størrelse (minstediameter). Objektenhetene defineres på grunnlag av treslag [art eller artsgruppe; opprinnelsestype: opprinnelse for vedaktige planter (OT–L)]. Svært store, gamle trær representerer lang kontinuitet i livsmedier med begrenset varighet (på bark), og inneholder ofte spesifikke mikrohabitater som det tar lang tid å utvikle og som kan huse spesiell fauna eller flora (hulheter, eksponert ved etc.). Mangfoldet av arter som er knyttet til store, gamle trær er ofte stort, og slike treobjekter gir derfor et viktig bidrag til det totale artsmangfoldet i natursystemene der de forekommer.

Naturtypenivåer der objektgruppa inngår i beskrivelsessystemet

Svært stort (gammelt) tre (GT) inngår i beskrivelsessystemene for tilstandsvariasjon på natursystem-nivået, i skogsmarkssystemer såvel som i andre kategorier av natursystemer (også kulturmark og kunstmark, inkludert konstruert fastmark).

Variabeltype

Variabeltype: ST (sammensatt variabel som består av 9 tetthets- eller konsentrasjonsvariabler).

Variabelformel: 9TL (opptelling av antallet objektenheter av gitt kategori i arealenheten, angitt på logaritmisk skala).

Definisjon og objektenheter

Svært stort (gammelt) tre (GT) (Bilde 1) omfatter livsmedium-objekter som består av levende vedaktige planter, ved-livsmedier og på bark og som tilfredsstiller følgende krav:

  • treet har diameter i brysthøyde > 40 cm

De ni objektenhetene (kategorier av enkelttrær) i objektgruppa svært stort (gammelt) tre (GT) defineres på grunnlag av den lokale basisøkoklinen opprinnelsestype: opprinnelse for vedaktige planter (OT–L), se Tabell 1.

Antall trær av hver kategori blir angitt på en 2-logaritmisk skala, som gjør at registrering går raskere enn om eksakt antall skulle telles opp. Skalaen er samtidig presis nok for de aller fleste praktiske formål (se Tabell 2 og Artikkel 1: F1).

Oppdelingen av objektgruppa på objektenheter er tentativ, og baserer seg i stor grad på hovedforskjeller i artssammensetning på bark mellom ulike treslag langs den lokale basisøkoklinen kalkinnhold (KA), uttrykt ved forskjeller i bark-pH [se beskrivelsen av kalkinnhold (KA): Tabell 5].

Utbredelse og forekomst

I skog som ikke blir forstlig drevet og som heller ikke har vært utsatt for store ’naturlige katastrofer’ [insektangrep, stormfelling, brann; se tilstandsøkoklinen skogbestandsavgang (BA)] overlever vanligvis en del av trærne så lenge at de omsider tilfredsstiller inngangskravet til en objektenhet av svært stort (gammelt) tre (GT). I forstlig drevet skog bestemmer driftsmåten eventuell forekomst av svært stort (gammelt) tre (GT). Trær som tilfredsstiller definisjonen av svært stort (gammelt) tre (GT) forekommer også utenfor skogsmark, for eksempel på tresatt kulturmarkseng, på åkerholmer [’øyer’ i åker og kunstmarkseng] og på konstruert fastmark (tuntrær, parktrær, allétrær etc.). Grensetrær mellom eiendommer får ofte stå lenge nok til at de kommer til å tilfredsstille kravet til svært stort (gammelt) tre (GT).

Relasjon til andre objektgrupper

Konsentrasjonen av store, gamle trær bestemmes av de viktige tilstandsøkoklinene i skog; skogbestandsavgang (BA), tresjiktssuksesjonstilstand (TS) og tresjiktstetthet (TT). Det er derfor ofte sammenheng mellom forekomst av svært stort (gammelt) tre (GT) og dødvedinnhold (DV). Det en klar sammenheng mellom objektgruppene svært stort (gammelt) tre (GT) og levende tre som huser spesielt livsmedium (LT); forekomstsannsynligheten for mange spesielle livsmedier på trær øker med økende størrelse og alder. Mange enkelttrær tilhører derfor både svært stort (gammelt) tre (GT) og levende tre som huser spesielt livsmedium (LT), og inngår dessuten i objektenheten styvingstre (KS–8) i objektgruppa kulturspor (KS).

Drøfting av, og kommentarer til, sentrale begreper

I MiS benyttes begrepet ’gamle trær’ for tilsvarende objekter (’elementer’). Begrepet ’svært stort (gammelt) tre’ er valgt i NiN versjon 1 fordi objektgruppa er definert på grunnlag av størrelse (diameter).

Sammenlikning med andre arbeider

’Gamle trær’ er ett av ’elementene’ som ifølge MiS-instruksen (Anonym 2001) kan legges til grunn for å avgrense et område som MiS-figur. En MiS-figur avgrenses når ’livsmiljøer’ (registreringsenheter på lavt generaliseringsnivå, som ikke direkte svarer til livsmedium i NiN) forekommer i konsentrasjoner over en viss inngangsverdi, som for svært stort (gammelt) tre (GT) på samme vis som for dødvedinnhold (DV) er basert på antall trær (objekter) pr. flatemålsenhet. Det er altså full overensstemmelse mellom måten konsentrasjoner av svært store, gamle trær registreres i NiN versjon 1 og ved MiS-metoden.

MiS opererer med seks registreringsenheter for ’gamle trær’. Noen av disse deles i NiN videre opp (se Tabell 3).

I NiN versjon 1 defineres objektgruppa svært stort (gammelt) tre (GT) ved hjelp av ett og samme kriterium (minstediameter i brysthøyde 40 cm), uavhengig av treslag. Det er grunn til å tro at det i praksis vil være godt sammenfall mellom dette størrelseskriteriet og alders- og strukturkriteriet i MiS som avgjør om et bartre oppfattes som gammelt (Tabell 3). For lauvtrær benyttes til dels ulike diameterverdier for avgrensning av objektenheter i NiN og registreringsenheter i MiS. Mens det i MiS defineres ulike minstediametre for ulike treslag, benyttes i NiN versjon 1 samme minstediameter, 40 cm, for alle treslag. Avgrensingen av objektenheter innenfor svært stort (gammelt) tre (GT) bør vurderes på nytt når mer kunnskap er tilgjengelig om sammenhenger mellom assosiert artssammensetning og diameter, alder og forekomst av spesifikke mikrohabitater [mikrohabitat: planter og vedboende sopp (MI–A)] på de ulike treslagene.

Inngangsverdien for avgrensning av MiS-figur på grunnlag av ’elementet’ ’gamle trær’ (alle ’livsmiljøer’), er 3 gamle trær pr. dekar over er område som er minst 2 dekar stort.

Faktorer som samvarierer med størrelse på trær

Trær vokser mesteparten av livet. Størrelsen på et tre, for eksempel målt som diameter i brysthøyde, øker derfor helt til treet når en stagnasjonsfase mot slutten av livsløpet. Trær kan bli svært gamle. Sjøl et treslag som gran kan, til tross for sin relativt løse ved, nå en alder på 450 år (Rolstad et al. 1996). I Sverige er målt alder på furutrær over 800 år og på einer over 1000 år (Engelmark & Hofgaard 1985). Kongeeika (dansk: kongeegen) i Jægerspris nordskov på Nord-Sjælland anses å være Nordens eldste tre, med alder anslått til 1 500–2 000 år (http://www.da.wikipedia.org/wiki/Kongeegen).

Med økende alder inntreffer en rekke endringer i treets struktur, som medfører utvikling av et stort mangfold av mikrohabitater [den lokale basisøkoklinen mikrohabitat: planter og vedboende sopp (MI–A), som har 12 trinn hvorav fire er delt opp i 16 deltrinn; ytterligere spesifisering av mikrohabitatet er mulig ved hjelp av en plasseringsindikator (Artikkel 1: D6d)]. Eksempler på mikrohabitater (se Bilde 1) er mikrohabitat: planter og vedboende sopp (MI–A) deltrinn AY8B barksår, trinn AY10B (eksponert) vedoverflate, trinn AY11 hulhet i ved (med deltrinn AY11A ved i hulrom, deltrinn AY11N tremold i hulrom og deltrinn AY11C andre mikrohabitater i eller i tilknytning til hulrom) og trinn AY12 vedboende sopp (også med tre deltrinn). Barkstrukturen endrer seg også, og gir opphav til variasjon langs den lokale basisøkoklinen substrattilstand: barkstruktur (ST–B). Skillet mellom trinn BY1 glatt bark, trinn BY2 ruglete bark og trinn BY3 sprekkebark er lagt til grunn for grunntypeinndeling av livsmedium-hovedtypen på bark

Betydningen av trestørrelsen for artsmangfoldet

Trestørrelsen har i seg sjøl betydning for artsmangfoldet, av tre grunner:

  • Når størrelsen øker, øker også treets overflate og volum (også volumet av krona), slik at det blir ’plass til’ flere arter på treet. En av de få ’lovene’ i økologien som har bortimot generell gyldighet, er ’loven’ om art-areal-relasjonen, som sier at antallet arter øker når omfanget av undersøkelsesområdet øker (Arrhenius 1921, Palmer & White 1994, Scheiner 2003). Sammenhenger mellom trestørrelse og artsrikdom av lav og moser er vist for osp av Gustafsson & Eriksson (1995), for gran av Holien (1997) og for hassel av Ihlen et al. (2001).
  • Fordi store trær også er gamle, impliserer grov størrelse at treet har stått og ’samlet arter’ i lang tid. For trær har loven om art-areal-relasjonen også gyldighet for tidsdimensjonen, fordi det omtrent alltid vil finnes åpent rom å kolonisere på et tre (Adler et al. 2005). Høy alder bidrar derfor til en positiv sammenheng mellom trestørrelse og artsmangfold.
  • Den aller viktigste årsaken til at store trær har et stort mangfold av assosierte arter, antas å være det store mangfoldet av mikrohabitater som utvikles med økende alder og størrelse på trær (Bilde 1). Sammenhenger mellom mikrohabitatmangfold og artsmangfold av påvekstorganismer er påvist av Holien (1997) for lav på gran, og framheves som en vesentlig årsak til at hele 53 rødlistete insektarter ble funnet ved kartlegging av insektfaunaen i tilknytning til 30 hule eiker på 6 ulike lokaliteter i Sør-Norge i 2006 (Sverdrup-Thygeson et al. 2007). I MiS-håndboka (Anonym 2001) anslås antallet rødlistearter som er knyttet til gamle trær til ca. 60, men dette er helt sikkert et underestimat. Mange av disse rødlisteartene er spesialister knyttet til spesifikke mikrohabitater, for eksempel hulrom i ved [mikrohabitat: planter og vedboende sopp (MI–A) trinn AY11 hulhet i ved], se objektgruppa levende tre som huser spesielt livsmedium (LT).

Med økende alder inntreffer også kjemiske endringer, for eksempel i bark-pH og barkens innhold av ulike elementer. Dette er vist for eik av Bates & Brown (1981) og for osp av Gustafsson & Eriksson (1995). Variasjon i alder og størrelse er derfor en viktig kilde til variasjon i bark-pH innen ett og samme treslag, som gjør at treslagene ikke uten videre kan fordeles på entydige kategorier langs økoklinen kalkinnhold (KA) (se beskrivelse av denne økoklinen).