Rotvelter har en karakteristisk struktur (de består av en rotvelthaug og en rotveltgrop) og en spesiell opprinnelse (oppstår når et tre med rot for eksempel blåses over ende). Artssammensetningen i rotveltgroper er oftest forskjellig fra marka omkring, fordi rotvelt medfører blottlegging av jord. Gamle rotvelter kan ha avvikende artssammensetningen i forhold til marka omkring som kan vare i opp til 150 år.

Kort om objektgruppa

Objektgruppa rotvelt (RV) omfatter én kategori (objektenhet) av sammensatte livsmedium-objekter, bestående av livsmedium-hovedtypene grovere uorganiske substrater på land og finere uorganiske substrater på land samt noe organisk jord. En rotvelt oppstår ved at et tre (inkludert rota) eller ei tregruppe velter, for eksempel ved stormfelling. Rotvelten omfatter en rotveltgrop der treet sto, hvor nakent berg og/eller mineraljord blir eksponert, og en rotvelthaug av jord som drysser fra rotplata. En ’ung’ rotvelt har en artssammensetning dominert av pionérarter som koloniserer den blottlagte jorda. Etter hvert vandrer skogbunnsarter inn. Rotvelter kan opprettholde høyere artsrikdom og en artssammensetning som avviker fra artssammensetningen på uforstyrret skogsmark i over hundre år, og gir et viktig bidrag til det totale artsmangfoldet i skogsmarkssystemer.

Naturtypenivåer der objektgruppa inngår i beskrivelsessystemet

Rotvelt (RV) inngår i beskrivelsessystemene for tilstandsvariasjon i skogsmarkssystemer, det vil si på natursystem-nivået.

Variabeltype

Variabeltype: ST (sammensatt variabel som består av én tetthets- eller konsentrasjonsvariabel).

Variabelformel: 1TL (opptelling av antallet objektenheter av gitt kategori i arealenheten, angitt på logaritmisk skala).

Definisjon og objektenheter

Objektgruppa rotvelt (RV) består av objektenheten rotvelt (RV–1); se Tabell 1 for definisjon. Antall rotvelter blir angitt på en 2-logaritmisk skala, som gjør at registrering går raskere enn om eksakt antall skulle telles opp. Skalaen er samtidig presis nok for de aller fleste praktiske formål (se Tabell 2 og Artikkel 1: F1).

Utbredelse og forekomst

Rotvelter oppstår oftest som resultat av stormfelling av hele trær, levende eller stående døde, og finnes spredt til hyppig i all skog. Det finnes ingen oversikt over forekomst av rotvelter i skogsmark i Norge. Faktorer som påvirker hyppigheten av rotvelter er terrengplassering (utsatthet for vind), jorddybde (trær som står på grunn jord er mer sårbare enn trær som står i dyp jord), rotdybden og regional (klimatisk) variasjon (først og fremst hyppighet av ekstreme værepisoder).

Relasjon til andre objektgrupper

Konsentrasjonen (tettheten) av rotvelter påvirkes av de viktige tilstandsøkoklinene i skog, særlig tresjiktssuksesjonstilstand (TS) og tresjiktstetthet (TT), men også i noen grad skogbestandsavgang (BA). Trær som blir satt igjen ved frøtrestillingshogst (BA–10) og skjermstillingshogst (BA–9), samt trær i kanten av flatehogster [flatehogst (BA–12)], er særlig utsatt for stormfelling. Forekomst av rotvelt (RV–1) bidrar til høyere dødvedinnhold (DV) fordi en rotvelt også resulterer i forekomst av et dødvedobjekt (liggende død ved).

Drøfting av, og kommentarer til, sentrale begreper

Rotveltbegrepet er presist og vel innarbeidet.

Andre opplysninger om objektgruppa