Løs afotisk saltvannsbunn

Løs afotisk saltvannsbunn omfatter natursystemer på løs saltvannsbunn nedenfor kompensasjonsdypet, det vil si på beskyttete steder (i kontakt med vann som normalt har svak bevegelsesenergi) dominert av silt og leire (Bilde 1) som ikke har permanent oksygenfrihet.

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 7 – permanent anoksisk saltvannsbunn (M5) mot fast afotisk saltvannsbunn (M9), mellomfast afotisk saltvannsbunn (M12) og løs afotisk saltvannsbunn (M14)
Avgrensningskommentar 11 – hovedtyper på eufotisk saltvannsbunn mot hovedtyper på afotisk saltvannsbunn

Kort om grunntypeinndelingen

Løs afotisk saltvannsbunn deles tentativt i to grunntyper på grunnlag av én økoklin (Fig. 1):

Vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A)

Temporær oksygenmangel [økoklinen vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) trinn A2 tidvis oksygenfri] har stor betydning for bunnsamfunnenes artssammensetning. Oksygenfritt bunnvann forekommer først og fremst i den afotiske sonen (drøftet under beskrivelsen av permanent anoksisk løs saltvannsbunn). Langs økoklinen vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) skiller trinn 3 permanent oksygenfri bunn seg så sterkt fra annen bunn med hensyn til levevilkår og artssammensetning at permanent anoksisk løs saltvannsbunn er skilt ut som en egen natursystem-hovedtype (som kan ses på som et endepunkt for variasjon langs økoklinen som legges til grunn for å dele løs afotisk saltvannsbunn i to grunntyper.

Inndelingen i to grunntyper på grunnlag av vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) er vist i Fig. 1.

Lokale basisøkokliner som sannsynligvis influerer på artssammensetningen innenfor løs afotisk saltvannsbunn, og som derfor er inkludert i et tentativt beskrivelsessystem (Fig. 2), er:

Marin salinitet (SA), som er tatt inn i beskrivelsessystemet for løs afotisk saltvannsbunn fordi hovedtypen finnes fra indre deler av lange fjorder med stor ferskvannstilførsel [kanskje fra marin salinitet (SA) trinn 3 brakt (vann) utenfor elveutløp innerst i fjorder] til store dyp i det åpne havet [marin salinitet (SA) trinn 5 normalsalt]. Samme todeling som i grunntypeinndeling og beskrivelsessystemer for andre hovedtyper på saltvannsbunn, med ei grense mellom marin salinitet (SA) trinn 3 brakt (vann) og trinn 4 salt (vann) med redusert saltinnhold, er benyttet for løs afotisk saltvannsbunn. Økoklinen er sannsynligvis mindre viktig for artssammensetningen i afotisk sone enn i eufotisk sone, derfor er den ikke lagt til grunn for inndeling i grunntyper. Salinitetsvariasjon kommer til dels også til uttrykk på regional skala, som forskjell mellom vannmassetyper (MT).

Kornstørrelse (KO) inngår i beskrivelsessystemet for løs aufotisk saltvannsbunn fordi det er mulig (kanskje til og med sannsynlig) at det er forskjeller i faunasammensetning mellom kornstørrelse (KO) trinn 1 leirdominert og trinn 2 siltdominert bunn.

Løs afotisk saltvannsbunn forekommer over hele spekteret av vannmassetyper (MT) og marine økoregioner (MS).

Beskrivelsessystemet for løs afotisk saltvannsbunn inneholder foreløpig bare generelle tilstandsøkokliner (Fig. 3), mens overbeskatning (OB) og ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) anses mindre aktuelle på grunn av den lave produksjonen i denne hovedtypen.

Beskrivelsessystemet for løs afotisk saltvannsbunn omfatter bare objektgrupper uten direkte betydning for artsmangfoldet; se Fig. 4).

Landformvariasjon

Løs afotisk saltvannsbunn forekommer først og fremst i forsenkninger på havbunnen der det finner sted sedimentasjon (sedimentasjonsbassenger). Natursystem-hovedtypen har derfor en viss tilknytning til landformenheten marint basseng (EB–8) i landformgruppa erosjonsformer knyttet til breer (EB).

Ingen dominanstyper blir beskrevet for denne hovedtypen.