1. Eldre versjon
  2. Eldre versjon
  3. Naturtyper
  4. NA Natursystem
  5. Fjæresonesystemer

Konstruert bunn og mark i fjæresonen

Publisert Sist endret

Fjæresone-bunn og -mark består av stranda, fra der det er tørt ved lavvann opp til så langt bølger og sjøsprøyt rekker. Konstruert bunn og mark i fjæresonen er fjæresone-bunn og -mark der mennesker har fjernet eller endret den opprinnelige bunnen/marka eller erstattet den med ny bunn/mark som gir nye livsbetingelser. To eksempler er havner og kunstige sandstrender.

Kort om hovedtypen

Konstruert fjæresone-bunn omfatter bunn og mark i fjæresonen framkommet ved fjerning eller vesentlig endring av den opprinnelige bunnen og marka, eller ved erstatning av denne med ny bunn og mark med nye livsmedier. Det finnes et stort mangfold av konstruert mark og bunn, med stor spennvidde i graden av forskjellighet fra systemer med naturlig bunn og mark.

Drøfting av, og kommentarer til, sentrale begreper

Konstruert bunn og mark er definert i Artikkel 1: D3d.

Avgrensning mot andre hovedtyper

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 13 – konstruert bunn og mark i fjæresonen (S1) mot relevante hovedtyper på naturbunn og naturmark: fjæresone-vannstrand på fast bunn (S4), strandberg (S5) og stein-, grus- og sandstrand (S6)

Kort om grunntypeinndelingen

Konstruert bunn og mark i fjæresonen deles tentativt i fire grunntyper på grunnlag av én økoklin (Fig. 1):

Kornstørrelse (KO)

Valg av økokliner og trinn

Det er usikkert om variasjon i artssammensetning gir grunnlag for en videre oppdeling av konstruert bunn og mark i fjæresonen i grunntyper. I NiN versjon 1.0 er økoklinen kornstørrelse (KO) lagt til grunn for inndeling, fordi konstruert bunn og mark i fjæresonen vanligvis rekoloniseres raskt med en artssammensetning som er mer eller mindre lik artssammensetningen på tilsvarende naturbunn og -mark. Hele spennvidden langs økoklinen kornstørrelse (KO), fra trinn 1 leirdominert til trinn 9 fast fjell, forekommer innenfor konstruert bunn og mark i fjæresonen. En alternativ måte å dele hovedtypen inn i grunntyper, ville være å bruke et hovedtypespesifikt inndelingsgrunnlag som vektlegger funksjon (for eksempel med havneanlegg, industriområder, kunstige strender, etc. som grunntyper. En slik inndelingsmåte er valgt for konstruert fastmark.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Inndelingen i fire grunntyper på grunnlag av kornstørrelse (KO) er vist i Fig. 1.

Andre lokale basisøkokliner

Manglende kunnskap gjør at ingen andre lokale basisøkokliner er inkludert i beskrivelsessystemet for konstruert bunn og mark i fjæresonen.

Regional variasjon

Omfanget av regional variasjon i artssammensetning innenfor konstruert bunn og mark i fjæresonen er ikke kjent.

Tilstandsøkokliner

Beskrivelsessystemet for konstruert bunn og mark i fjæresonen inneholder bare generelle tilstandsøkokliner (Fig. 2).

Objektinnhold

Beskrivelsessystemet for konstruert bunn og mark i fjæresonen inneholder ingen objektgrupper.

Landformvariasjon

Beskrivelsessystemet for konstruert bunn og mark i fjæresonen inneholder ingen landformenheter. Landformvariasjon er ikke direkte relevant, verken for avgrensning av konstruert bunn og mark i fjæresonen eller for å beskrive variasjon innenfor hovedtypen.

Dominans

Ingen dominanstyper blir beskrevet for denne hovedtypen.