Stormaneter
Scyphozoa

• Innhold
• ​Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter
• Endringer fra 2015 til 2021
• Ekspertkomité
• Takk
• Referanser
• Siden siteres som:

Stormaneter (Scyphozoa) er en gruppe på globalt over 200 arter av maneter i rekken nesledyr (Cnidaria) (WoRMS, 2020). De mest iøynefallende artene er kjent siden eldgamle tider, og har en lang historie av interaksjon med mennesker, enten på grunn av deres smertefulle brodd, massive sesongmessige populasjonsstørrelse eller ernæringsmessige og medisinske egenskaper. Vanlige arter som brennmanet Cyanea capillata og glassmanet Aurelia aurita blir ofte påtruffet og lett gjenkjent av fiskere og strandbesøkere over hele Norge, mens mindre og sjeldnere arter som Atolla wyvillei og Pelagia noctiluca er mindre kjent for ikke-spesialiserte observatører i regionen.

De fleste arter av stormaneter har komplekse livssykluser som inkluderer et bentisk stadium der de lever festet til bunnen (polyppen), og et pelagisk stadium som svømmer fritt i vannsøylen (maneten eller medusaen). Til tross for sin relativt store størrelse har stormaneter en ganske begrenset svømmeevne og driver ofte sammen med strømmen, og derfor regnes de som en del av marint plankton. Den regionale kunnskapen om polyppstadiet er mye mer begrenset enn om medusa-stadiet, og nesten alle opptegnelser om forekomst for stormaneter i Norge er basert på sistnevnte. Livssyklusen til minst én art som forekommer i Norge (Atolla wyvillei) er ukjent, men det mistenkes at denne arten ikke har et polypp-stadium. Mangelen på polypp i livssyklusen er bekreftet for to andre av artene som er kjent fra Norge: kronemanet Periphylla periphylla og den tilfeldige gjesten Pelagia noctiluca.

De vanlige norske artene av stormaneter er preget av store populasjonsvariasjoner i løpet av året. Med unntak av høyarktiske og dyphavspopulasjoner, begynner medusa-stadiet til disse artene å vises tidlig på våren og fortsetter å øke i antall mot sommeren, for så å se ut til å forsvinne fra vannsøylen om høsten. Polypp-stadiet kan være langvarig og kan fungere som et overvintringsstadium. Hver polypp kan produsere et stort antall medusaer, ofte på kort tid, noe som fører til store variasjoner i det lokale antallet maneter for en gitt lokalitet.

Flere arter av stormaneter høstes og utnyttes kommersielt til konsum andre steder i verden, men for tiden har ingen av artene som forekommer i Norge kommersiell verdi. Manetfiskeri er en relativt stor næring i Øst- og Sør-Asia, hvor det retter seg mot lungemaneter, en gruppe maneter som kun er representert i Norge av den tilfeldige gjesten Rhizostoma octopus.

​Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapen om stormaneter i norske farvann varierer mellom relativt god for de vanlige og iøynefallende kystartene til sporadiske registreringer for dyphavs- og offshoreartene, så vel som de tilfeldige besøkende. Nye og pågående taksonomiske opprydninger innen klassen Scyphozoa gjør at vår nåværende forståelse av det regionale mangfoldet av stormaneter med stor sannsynlighet vil endres. Dette gjelder spesielt for arter som trives på dypt vann og i åpent ikke-kystnært vann, slik som i Norskehavet og i Arktis.

Behandlingen av de åtte artene av stormaneter i som er registrert i Norge (samt en som feilaktig var registrert som finnes i Norge) er basert på en omfattende litteraturgjennomgang samt fysiske studier av samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen og verifiserte observasjoner fra Artskart (Artsdatabanken, 2020). Omfattende tidsserier eller tilsvarende populasjonsstudier er tilgjengelige for glassmanet, brennmanet og kronemanet på bestemte lokaliteter (f.eks. Jelmert mfl. 2010; Eriksen mfl. 2012; Hosia mfl. 2014; Geoffroy mfl., 2018). Disse studiene er basert på tellinger av individer (medusaer) innenfor et bestemt havområde, og er ofte kombinert med tilleggsdata som kommer fra fiskeundersøkelser. For tilfeldige gjester (kompassmanet Chrysaora hysoscella, Rhizostoma octopus og Pelagia noctiluca) inkluderer vurderingen også anekdotisk informasjon fra publikum og media.

For de artene som ikke er vurdert, er Rhizostoma pulmo tatt ut av listen arter som «finnes i Norge», da registreringer av denne tydelig er feilidentifikasjoner. Søsterarten Rhizostoma octopus er den av Rhizostoma-artene som mest sannsynlig er tilstede i Norge. Førstnevnte er kun kjent med sikkerhet fra Middelhavet og tilstøtende farvann (Russell, 1970), mens R. octopus utvilsomt er distribuert i Nordvest-Europa (inkludert Nordsjøen og Skagerrak). Begge artene er nært beslektede og blir ofte feilidentifisert, og i Nordsjøen er alle observasjoner av Rhizostoma maneter til tider blitt tildelt til den ene eller den andre av arten, avhengig av den endrede taksonomiske praksisen i regionen (Lilley et al., 2009). En lignende situasjon kan forventes for medlemmer av slekten Atolla i Norge (forveksling mellom A. parva, A. wyvillei og A. tenella er sannsynlig), men siden det eksisterer utvetydige oversikter over A. wyvillei for regionen, er det best å beholde denne arten som den evaluerte taksonet i Norsk rødliste, i påvente av ny informasjon.

Avgrensninger og definisjoner

Rødlistevurderingen for stormaneter inkluderer kystområdene rundt Fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen, samt havområdene ut til grensen til den norske økonomiske sonen i Norskehavet. Dette inkluderer alle de marine miljøene fra kystsonen, over sokkelhavet og den kontinentale skråningen til dypvannet ned til ca. 3500 m dyp.

Alle de åtte artene som er kjent for å forekomme på norsk territorium er fem arter vurdert til rødlista. Vurderingene er gjort på grunnlag av kjent eller antatt utbredelse og forekomst av arten, samt antall observasjoner i Norge. Å bestemme populasjonsstørrelse og generasjonslengde hos stormaneter er utfordrende fordi kunnskap om utvikling og alder på maneter er svært knapp. Basert på tidligere studier (Gröndahl 1988; Lucas 2001) kan det antas at for mange arter er hele livssyklusen fra befruktet egg via polyppstadium og videre til kjønnsmodne maneter omtrent 1 år, men forventet levealder for polyppene i naturen er ukjent. Utviklingstiden fra egg til kjønnsmodne maneter er også ukjent hos maneter uten polyppstadium i deres livssyklus, slik som Periphylla periphylla (Jarms mfl., 2002).

Artene kompassmanet Chrysaora hysoscella, Pelagia noctiluca og Rhizostoma octopus er satt til kategorien ikke egnet NA. Kompassmanet og Rhizostoma octopus regnes ikke som etablerte i Norge, mens Pelagia noctiluca kun opptrer som uregelmessig gjest i Norge. Arten Rhizostoma pulmo er, som tidligere nevnt, ikke lenger ansett som dokumentert forekommende i Norge og er satt til kategorien ikke egnet NA.

Antall rødlistearter

Ingen maneter er rødlistet. Alle de vurderte artene ble plassert i kategori livskraftig (LC).

Endringer fra 2015 til 2021

Det er ingen endringer i vurderingen av stormaneter sammenlignet med Rødlista 2015.

Ekspertkomité

Stormaneter er behandlet av ekspertkomitén for nesledyr som består av Anne Helene S. Tandberg (leder), Pål Buhl-Mortensen og Luis Martell. Vurderingene for stormaneter er utført av Luis Martell.

Takk

En stor takk til Jon Anders Kongsrud ved Naturhistorisk Museum i Bergen, for velvillig hjelp og tilgang til databaser over innsamlet materiale, og til Eivind Oug og Tone Falkenhaug, som har stått for de tidligere rødlistevurderingene av stormaneter, for deres fullstendige vurdering som sparte oss mye tid med forskning på lokal litteratur. Vi vil også rette en hjertelig takk til Aino Hosia, for diskusjoner og informasjon om utvalgte grupper.

Referanser

Artsdatabanken (2020). Artskart 2.

Eriksen E, Prozorkevich D, Trofimov A og Howell D (2012). Biomass of scyphozoan jellyfish, and its spatial association with 0-group fish in the barents sea. PLoS ONE 7: e33050

Geoffroy M, Berge J, Majaneva S, Johnsen G, Langbehn TJ, Cottier F, Mogstad AA, Zolich A og Last K (2018). Increased occurrence of the jellyfish Periphyllaperiphylla in the European high Arctic. PolarBiology, 41(12), 2615-2619.

Gröndahl F (1988). A comparative ecological study on the scyphozoansAurelia aurita, Cyanea capillataandC. Lamarckii in the Gullmar Fjord, western Sweden, 1982 to 1986. Marine Biology 97: 541–550

Hosia A, Falkenhaug T og Naustvoll LJ (2014). Trends in abundance and phenology of Aurelia auritaand Cyanea spp. at a Skagerrak location, 1992−2011. Marine Ecology Progress Series 498: 103-115

Jarms G, Tiemann H og Bamstedt U (2002). Development and biology of Periphyllaperiphylla (Scyphozoa: Coronatae) in a Norwegian fjord. Marine Biology 141: 647-657

Jelmert A, Kristiansen A, Mork K, Kverndal A-I og Albriktsen A (2010). Sluttrapport: Maneter- fra problem til ressurs. SINTEF, Havforskningsinstituttet, Norges Fiskarlag og NTNU

Lilley MKS, Houghton JDR og Hays GC (2009). Distribution, extent of inter-annual variability and diet of the bloom-forming jellyfish Rhizostoma in European waters. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom, 89(1), 39-48.

Lucas CH (2001). Reproduction and life history strategies of the common jellyfish, Aurelia aurita, in relation to its ambient environment. Hydrobiologia 451: 229–24

Russell FS (1970). The medusae of the British Isles II. Pelagic Scyphozoa with a supplement to the first volume on hydromedusae. Cambridge University Press, Cambridge, 284   s.