Kunnskapsgrunnlaget

• Innhold
• Mer kartlegging - bedre kunnskapsgrunnlag
• Nyttige innspill
• Mangler kunnskap om populasjonsstørrelse og -endringer 
• Mer kunnskap gir mer presise vurderinger 
• Referanser

De siste tiårene har det vært en økende interesse for, og bevisstgjøring om, naturmangfold. Dette har blant annet resultert i økt kartleggingsaktivitet og et betydelig forbedret kunnskapsgrunnlag for flere artsgrupper siden Rødlista 2015 ble lagt frem. Det er imidlertid fortsatt begrenset datagrunnlag for populasjonsstørrelser og -endringer over tid. Kunnskap om artenes utbredelse og populasjonsstørrelse er helt grunnleggende for utarbeiding av en god og presis rødliste etter Den internasjonale naturvernunionens (IUCN) kriterier.

Mer kartlegging - bedre kunnskapsgrunnlag

Et stort og betydningsfullt engasjement fra både profesjonelle og amatører gjenspeiler seg blant annet i økt innrapportering av artsfunn i Artsobservasjoner, hvor det registreres i snitt 5000 nye funn daglig. Artsobservasjoner inneholder i dag til sammen over 26 millioner poster. 

Et eksempel på en artsgruppe det har vært rettet stor innsats i de siste ti årene er meitemark. I 2010 arrangerte Forskningsrådet en kampanje for skoleelever, der elvene samlet inn og fotograferte meitemark fra hele landet. Over 1500 prøver av meitemark fra over 200 steder i Norge ble undersøkt. Blant annet disse funnene og økt interesse førte til at Artskart i perioden 2010-2012 fikk inn over 1400 nye funn av meitemark. De årlige tilfanget av meitemarkfunn har også økt i perioden etter 2012 sammenlignet med før prosjektet "Meitemarker". Stedfestet informasjon om rapporterte funn er tilgjengelig i Artskart, en tjeneste som inneholder kvalitetssikret, stedfestet informasjon for nesten 42 000 arter i Norge, et tall som stadig øker. Artskart har vært en svært sentral kilde til kunnskap om forekomst og utbredelse i rødlistevurderingene.

Gjennom Artsprosjektet, som administreres av Artsdatabanken på vegne av Klima- og miljødepartementet, er det funnet ca. 3700 nye arter for Norge i løpet av perioden 2015 til 2021. Omtrent en tredjedel av disse artene er nye for vitenskapen. Prosjektet har også bidratt til økt kompetanse på mange dårlig kjente arter. I rødlistevurderingene av blant annet rødalger, bløtdyr, hydrozoer, laver, leddormer, moser, sopper, tovinger og vepser har data fra Artsprosjektet vært en kilde til ny kunnskap. Også i årene som kommer vil Artsprosjektet utarbeide og levere ny og viktig kunnskap, deriblant som grunnlag for rødlistevurderinger. I 2021 er åtte nye kartleggingsprosjekter igangsatt. Tre av disse omhandler artsgruppene pungreker, parasittiske krepsdyr og et prosjekt som omhandler tre brunalgeordener. Disse artsgruppene har et svært begrenset kunnskapsgrunnlag i dag og få av arter er rødlistevurderte.

Kunnskapen om våre istilknyttede hvaler er også kraftig forbedret. Programmet "Ice-whales" studerer blant annet utbredelse og populasjonsstørrelse til de tre endemiske is-assosierte hvalartene på Svalbard (grønlandshval, hvithval og narhval). En flytelling av hval langs kysten av Svalbard som ble utført sommeren 2018, endte opp med estimater på over 300 grønlandshval og 800 narhval. Den første tellingen av hvithval ble også gjennomført i 2018. Tidligere hadde man ingen kunnskap om størrelsen på populasjonen rundt Svalbard. Nå vet vi at det mest trolig er mellom 436 og 723 individer rundt Svalbard.

Nyttige innspill

I perioden 25. mars til 2. mai 2021 var de foreløpige resultatene fra Rødlista 2021 åpne for innsyn. Formålet var å få relevante innspill og dermed sikre at kunnskapsgrunnlaget ble best mulig. Både amatører og profesjonelle bidro med utfyllende kunnskap, og det ble gitt tilbakemeldinger på vurderingen av 200 ulike arter. Ekspertkomitéene har i arbeidet med Rødlista 2021, som ved tidligere rødlister, brukt den beste informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig for å vurdere artene.

Mangler kunnskap om populasjonsstørrelse og -endringer 

Kunnskap om reelle populasjonsstørrelse og -endringer kan være svært mangelfull selv om arten er godt kjent både taksonomisk og økologisk. IUCN har derfor åpnet for bruk av kunnskap om forhold som indirekte er relatert til bestandsendringer. Dette kan f.eks. være kunnskap om endringer i artenes habitat, fangststatistikk eller endringer hos andre arter. Siden vi har begrenset detaljkunnskap om mange arters økologi og forekomst, kan dette medføre usikkerhet i rødlistevurderingen. Det er derimot et ufravikelig krav at alle vurderinger og slutninger som gjøres skal dokumenteres og være tilgjengelige. Denne dokumentasjonen bidrar til økt etterprøvbarhet av vurderingene, og gir mulighet til å komme med innspill. 

Populasjonssovervåking av rødlistearter kan være en stor utfordring, både ressursmessig og vitenskapelig. Mange av de truete artene har små forekomster og ujevn utbredelse, som i liten grad fanges opp av generelle ekstensive overvåkingsprogrammer. Overvåking av truede arter krever metoder som er utformet spesielt med tanke på disse artene (Framstad og Kålås 2001, Sverdrup-Thygeson 2008). 

For rødlistearter som er mer vanlig forekommende, er det i større grad realistisk å utføre en representativ overvåking. Et eksempel er TOV-E, et landsdekkende og arealrepresentativt nettverk for overvåking av terrestriske hekkefugler i Norge (Kålås og Husby 2011, Kålås mfl. 2014, Kålås mfl. 2021). Det pågår også en omfattende landsdekkende overvåking av miljøtilstanden i skog, Landsskogstakseringen (Tomter mfl. 2010). På 1990-tallet ble også stående og liggende død ved inkludert i denne takseringen (Storaunet mfl. 2011, Storaunet og Rolstad 2015). Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog er viktig kunnskap i rødlistevurderingen, særlig for arter som lever i tilknytning til død ved. I tillegg til død ved, er arealet og utvikling av naturskog viktig for en stor andel av de skoglevende rødlisteartene. Begrepet naturskog blir brukt i betydningen ‘skogsmark med trebestand framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale, der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at skogsmarkssystemets naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser dominerer' (Halvorsen m. fl. 2016). Ken Olaf Storaunet fra NIBIO presenterte i 2020 nye data for utviklingen av naturskog i Norge for rødlisteekspertene (Storaunet og Rolstad 2020). Dette har vært et viktig kunnskapsgrunnlag for rødlistevurderingene. Av annen overvåking relevant i rødlistesammenheng, kan nevnes SEAPOP som overvåker sjøfugl, og Rovdata som er leverandør av overvåkingsdata og bestandstall på gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn. For saltvannsfisker bygger vurderingene av de viktigste kommersielle bestandene på årlige bestandsberegninger. Informasjon om hvilke andre kartleggings- og overvåkningsdata som har vært aktuell for rødlistevurderingene finnes under 'Kunnskapsgrunnlaget' i omtalen av hver artsgruppe.

Mer kunnskap gir mer presise vurderinger 

For å forbedre vurderingsgrunnlaget for kommende versjoner av Rødlista, er det behov for fortsatt økt kartlegging og overvåking av arter aktuelle i rødlistesammenheng (dvs. arter som har populasjonssnedgang og arter som er fåtallige). Det er også nødvendig med mer detaljert kunnskap om forekomst og arealendring av naturtyper og livsmiljø som er relevant for rødlistearter. Et stort steg i riktig retning i så måte er Regjeringens nye satsing på kartlegging av natur som kom inn på statsbudsjettet første gang i 2015.

Referanser

Framstad E, Kålås JA (2001) TOV 2000. Nytt program for overvåking av terrestrisk biologisk mangfold - videreutvikling av dagens naturovervåking (TOV). NINA Oppdragsmelding 702. 49 s 

Halvorsen, R., medarbeidere og samarbeidspartnere, 2016. NiN – typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystemnivået. – Natur i Norge, Artikkel 3 (versjon 2.1.0): 1–528 (Artsdatabanken, Trondheim; http://www.artsdatabanken.no.)  

Kålås JA, Husby M (2011) Det nye nasjonale nettverket for overvåking av terrestriske hekkefugler er nå etablert. Vår Fuglefauna 34: 14-17 

Kålås JA, Husby M, Nilsen EB, Vang R (2014) Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013. NOF-Rapport 4 - 2014. 36 s 

Kålås JA, Øien IJ, Stokke BG & Vang R (2021). Ekstensiv overvåking av hekkebestander av fugl – TOV-E. I: Framstad E (red.): Terrestrisk naturovervåking i 2020: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1972: 121-132. 

Storaunet KO og Rolstad J (2020) Naturskog i Norge. En arealberegning basert på bestandsalder i Landsskogtakseringens takstomdrev fra 1990 til 2016. NIBIO Rapport, 6(44) 2020. 

Svensson A, Eriksen R, Hylen G & Granhus A (2021). Skogen i Norge. Rapport nr. 7/142/2021, Norsk Institutt for Bioøkonomi.  

Sverdrup-Thygeson A, Brandrud TE, Bratli H, Framstad E, Gjershaug JO, Halvorsen G, Pedersen O, Stabbetorp O, Ødegaard F (2008) Truete arter og ansvarsarter: Kriterier for prioritering i kartlegging og overvåking. NINA Rapport 317. 96 s 

Tomter SM, Hylen G, Nilsen J-E (2010) Development of Norway’s National Forest Inventory. I: Tomppo E, Gschwantner T, Lawrence M, McRoberts RE (red.) National Forest Inventories. Pathways for common reporting, s. 411-424, Springer, Heidelber 

Storaunet KO, Eriksen R og Rolstad J (2011) Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7., 8. og 9. takst. Oppdragsrapport 15/2011, Norsk institutt for skog og landskap, Ås 

Storaunet KO, Rolstad J (2015) Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landsskogstakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013). Oppdragsrapport 06/2015, Norsk institutt for skog og landskap, Ås