Hasselflekklav
Arthothelium macounii
Hasselflekklav Arthothelium macounii samlet på hassel i boreonemoral regnskog ved Halvgjengeåsen i Stord (TRH-L-24010).
Hasselflekklav er en sterkt oseanisk art som i Norge kun er kjent fra en lokalitet i Stord, Hordaland. Den kjennetegnes av brunsvarte, flekkforma fruktlegemer som inneholder et oransjerødt pigment. Tallus er tynt og olivengrått og inneholder flercella grønnalger av Trentepohlia-typen. Sporene er brune og vortete med 4–6 tverrvegger og 1–2 langsgående vegger. Endecella er forstørra.
- Innhold
- Beskrivelse
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Global utbredelse
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Beskrivelse
Tallus
Tallus er hvitaktig, bleikt olivengrått eller bleikt gulbrunt og har ofte et rødaktig anstrøk rundt fruktlegemene. Det er mer eller mindre innleira i barken på vertstreet og har en glatt og delvis skinnende overflate. Kanten av tallus er enten avgrensa av en tynn brun linje eller utydelig. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er uregelmessig avrunda eller elliptiske, brunsvarte, ofte med et anstrøk av purpur og mangler rimaktig belegg (pruina). De ligger enten i samme nivå som tallusoverflata eller svakt opphøyde. Fruktlegemene er ca 0,4–1,5 x 0,4–0,8 mm store og 80–120 µm høye. Fruktlegemeskiva er flat eller svakt konveks og er ofte dekket av et tynt lag med barkceller langs kanten.
Epitheciet er mørkt oransjebrunt eller purpurbrunt og ca 15–20 µm høyt. Det inkluderer ofte lag av barkceller. Hymeniet er fargeløst eller bleikt purpur og ca 70–90 µm høyt. Hypotheciet er oransjebrunt eller purpurbrunt og opptil 25 µm høyt.
Parafysoidene er ca 1–1,5 µm breie. Spissene bøyer seg horisontalt langs overflata av hymeniet og inneholder et mørkt brunt pigment på utsida. Små mengder av en oransjerød oljeaktig substans kan opptre gjennom hele fruktlegemet.
Sporesekkene er bredt omvendt eggforma til nesten runde med en kort stilk. De er ca 50–60 x 35–45 µm store og inneholder 8 sporer. Sporene er først fargeløse, men blir brune og får en grynaktig ornamentering på overflata med alderen. De er avlange med en sterkt forstørra endecelle uten oppdelinger og ca 20–38 x 10–14 µm store og har 4–6 tverrvegger og 1–2 langsgående vegger i de basale cellene.
Ukjønna formering
Pyknidier kan forekomme. De er brunsvarte og innsenka i tallus eller svakt opphøyde og ca 40–70 µm store. Veggene i pyknidiene er mørkt brune. Konidiene er stavforma og rette, ca 4–5,5 x 1–1,5 µm store.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos hasselflekklav. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ blått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det oransjerøde pigmentet i fruktlegemene gir en purpurfarget løsning ved tilsetning av kalilut (K).
Hasselflekklav Arthothelium macounii samlet på hassel i boreonemoral regnskog ved Halvgjengeåsen i Stord (TRH-L-24010).
Økologi
Hasselflekklav er i Norge kun kjent fra Stord sør for Bergen. Her vokste den på hassel i boreonemoral regnskog dominert av furu og bjørk. Andre løvtrær i området omfatter rogn, osp og eik. I Storbritannia er hasselflekklav i stor grad knyttet til hassel i gamle hasseldominerte skoger, men kan også vokse på ask. På Kanariøyene og Madeira vokser hasselflekklav i gamle fuktige laurbærskoger (Laurisilva).
Utbredelse i Norge og Norden
Hasselflekklav er i Norge kun kjent fra Stord sør for Bergen. Den er ikke påvist ellers i Norden.
Global utbredelse
Utenom Norge er hasselflekklav kjent fra sterkt oseaniske områder i vestlige Skottland, Kanariøyene og Madeira samt fra Stillehavskysten av Nord-Amerika (British Columbia).
Forvekslingsarter
Hasselflekklav kan ligne på den like sjeldne slektningen nettsporeflekklav Arthothelium dictyosporum. Den skilles lett fra sistnevnte på det oransjerøde pigmentet i fruktlegemene som løses opp i en purpurfarget løsning ved tilsetning av kalilut (K).
Tornflekklav Arthonia ilicina skiller seg fra hasselflekklav ved at sporene kun har tverrvegger som forblir fargeløse og glatte også som gamle. Dessuten mangler det oransjerøde pigmentet.
Kommentarer
Hasselflekklav er en karakteristisk art. Den er opplagt sjelden i Norge og sterkt knyttet til boreonemoral regnskog som har vært gjenstand for grundig kartlegging i senere år. Hasselflekklav ser ut til å være sjelden i hele utbredelsesområdet på den nordlige halvkule.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Etayo J (1996). Contribution to the lichen flora of the Canary Islands. II. Epiphytic lichens from La Palma. Österreichische Zeitschrift für Pilzkunde 5: 149–159.
Frisch A, Klepsland J, Palice Z, Bendiksby M, Tønsberg T og Holien H (2020). New and noteworthy lichens and lichenicolous fungi from Norway. Graphis Scripta 32(1): 1–47.
Gaarder G, Jordal JB og Frisch A (2021). Phaeographis inusta new to Norway, with comments on Arthothelium macounii. Graphis Scripta 33(4): 59–66.