Apolloflekklav Arthonia didyma Körber

Talluset er tynt, bleikt gråbrunt til olivengrått og ofte med et svakt rosa anstrøk i frisk tilstand. Det er glatt, for det meste innleira i substratet og utydelig avgrensa langs kantene. Talluset kan være utbredt, men opptrer oftest som små flekker rundt små forhøyninger på barken til vertstreet som for eksempel arr etter bladfestet eller basis av kvister og greiner. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.

Fruktlegemene er flekkforma, mørkt oransjebrune til brunsvarte og uten rimaktig belegg (pruina). De er flate til svakt konvekse, uregelmessig avrunda, avlange eller svakt forgreina, ca 0,06–0,6 x 0,06–0,3 mm store, og 45–70(–100) µm høye.

Epitheciet er rødbrunt eller utydelig. Hymeniet er fargeløst eller bleikt oransjebrunt, ca 30–50 µm høyt. Hypotheciet er rødbrunt og opptil 30 µm høyt.

Parafysoidene er ca 1 µm breie. Spissene er ofte utvida til ca 2,5 µm og med en brunaktig vegg.

Sporesekkene er smalt kølleforma, ca 42–55 x 12–18 µm, og inneholder 8 sporer.

Sporene er først fargeløse, men blir brunfargete og svakt vortete når de er modne. De er bredt avrunda ca 12–18 x 5–8 µm, og har en tverrvegg.

Pyknidier forekommer ganske ofte. De er rødbrune, innsenka i tallus og ca 40–60 µm store. Veggene er rødbrune. De stavforma konidiene er rette og ca 3,5–4 x 0,7 µm.

Hos noen eksemplarer av apolloflekklav er det påvist anthraquinoner i tallus. Hymeniet reagerer I+ blått og KI+ blått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det rødbrune pigmentet i fruktlegemene og pyknidieveggene endrer farge til grågrønt eller olivengrønt med kalilut (K). Det oransjerøde pigmentet i fruktlegemene blir purpurfarga med kalilut (K).