Reichlingia

Artene i slekta Reichlingia har et tynt, men velutvikla tallus. Det er oftest gråhvitt med et anstrøk av litt grønt i frisk tilstand. Overflata er som regel svakt filtaktig til kornete eller pudderaktig. Kanten av tallus er dannet av hvite hyfer eller markert med en tynn brun linje ved kontakt med andre lavtallus.

Fruktlegemene hos artene er velavgrensa, bleikt brune til brune under et tynt rimaktig belegg (pruina). De er ofte litt filtaktig på grunn av de oppstigende spissene av parafysoidene og hyfer langs kantene. Av og til kan det også sitte små, tynne flekker av tallus utenpå. Fruktlegemene sitter enten i samme plan som tallus eller svakt opphøyde. De er avrunda, kort avsmalnende og flika, eller de kan danne uregelmessige, stjerneforma ansamlinger som kan være 0,8–1,2 mm breie. Større fruktlegemer er ofte kløyvd til dype, men ofte ufullstendige sprekker.

Innvendig er fruktlegemene avgrensa av en gråaktig til bleikt brun kant som innsnevres mot basis og inneholder fargeløse, grynaktige krystaller.

Epitheciet er dannet av for en stor del de frie, rikt greina og tett sammenfiltra spissene på parafysoidene. Fargeløse, grynaktige krystaller er ofte innleira i epitheciet. Hymeniet er fargeløst og sammenklistra. Hypotheciet på undersida av hymeniet er fargeløst eller bleikbrunt.

Sporesekkene er av Arthonia-typen og inneholder 8 sporer. Sporene er bredt til smalt avrunda, og har 3–5 tverrvegger. Enkelte arter kan ha sporer med en eller flere langsgående vegger i tillegg, såkalte submuriforme sporer. Sporene er stort sett fargeløse, men kan bli bleikbrune og vortete med alderen. Hos de sporene som bare har tverrvegger er det en forstørra endecelle.

Pyknidier forekommer hos eremittflekklav Reichlingia anombrophila. De er 40–80 µm breie, innsenka i tallus, og har rødbrune vegger. Konidiene er stavforma og ca 3–5 x 0,7–1 µm store. Reichlingia leopoldii produserer rødaktige til sjokoladebrune flekker med såkalte sporodochier (en slags kompakt hyfemasse) som avsnører mørkt brune, uregelmessig forgreina konidier med avrunda til ellipsoide celler. Den siste arten er ikke kjent fra Norge.

Tallus hos enkelte arter i slekta kan produsere perlatolsyre, 2’-O-methylperlatolsyre og et ukjent xanthon. Hymeniet kan reagere I+ og KI+ dypt blått eller I+ bleikt gulbrunt og KI+ bleikt blått. En KI+ blå ringstruktur i sporesekkene er ikke observert. Det brune pigmentet i pyknidieveggene blir grønnaktig ved tilsetning av kalilut (K).