Rask suksesjon i boreal hei

boreal hei (T31) – åpne hei- og på kalkrik grunn svakt engpregete, først og fremst dvergbuskdominerte natursystemer uten et dominerende tresjikt, formet gjennom avskoging av fastmarksskogsmark (T4) og opprettholdt som åpen mark gjennom rydding av kratt og trær og eventuelt også sommerbeite med moderat beitetrykk

ettersuksesjonstilstand – økosystemtilstand etter en suksesjon; det vil når artssammensetningen indikerer tilhørighet til et system på naturlig mark, endringstakten ikke lenger er vesentlig raskere og/eller har klarere ’retning’ enn i dette, og prosessene som karakteriserer naturlig mark er gjenopprettet

rask suksesjon – suksesjon som forventes å nå ettersuksesjonstilstanden i løpet av (100–)200 år

suksesjon – mer eller mindre lovmessig endring i artssammensetning, eventuelt også miljøforhold, over tid (innløsning av en endringsgjeld som er utløst av en forstyrrelsesbegivenhet)

Variabelen rask suksesjon i boreal hei (7RA–BH) skal i utgangspunktet angis for et helt naturtypepolygon (hvis ikke den prosjektspesifikke kartleggingsinstruksen sier at den skal brukes til oppdeling i delpolygoner).

Variabelverdien skal være et anslag for graden av likhet mellom artssammensetningen i polygonet på observasjonstidspunktet og hver av de to referansesituasjonene; (i) intakt boreal hei (T31) som har vært avskoget lenge nok til å ha mistet skogsmarkskjennetegn som f.eks. forekomst av sopparter med obligat mykorrhiza med trær, skyggekrevende arter etc., og (ii) ettersuksesjonstilstanden av skogsmark (T4) uten beitepreg (HI∙0).

Det er ikke er omfanget av gjenvekst med busker og trær alene som skal vurderes, men endringer i den totale artssammensetningen. Endringen i forekomstfrekvens og mengde av vedvekster utgjør likevel (sammen med endringer i soppartssammensetningen) en vesentlig del av artsutskiftingen gjennom suksesjonsforløpet i boreal hei (T31). Dødvedmangde kan brukes som en indikasjon på mangfoldet av vedtilknyttete arter. Innslaget av gjenveksttrær og busker kan også beskrives ved hjelp av variablene dekning av gjenveksttrær (1AG–A–G) og busksjiktsdekning (1AG–B).

Bare områder som er avskoget på grunn av menneskers aktivitet skal typifiseres som boreal hei (T31). Det betyr at skogbrannfelter, omfattende vindfall eller fjellhei (dvs. områder over den faktiske skoggrensa) som koloniseres av trær som følge av endret klima, ikke skal typifiseres som T31 men som fjellhei, leside og tundra (T3) inntil kravet til å typifiseres som skogsmark (T4) er tilfredsstilt (se også ‘praktiske tips’).

Bildeserien illustrerer de tre stadiene i suksesjonen fra boreal hei (T31) til fastmarksskogsmark (T4) med bilder tatt ulike steder i Sør-Norge. Mens den intakte boreale heia (7RA–BH∙1; Bilde #1) er et åpent, semi-naturlig system som typisk er karakterisert ved dominans av lyngarter og/eller einer, kommer større trær og busker inn og øker i mengde gjennom suksesjonen (7RA–BH∙2–3; Bilder #2–3) fram mot endepunktet som er en fastmarksskogsmark (T4) uten klare spor etter tidligere å ha vært åpen mark (Bilde #4). Ettersom planteartssammensetningen ofte ikke endrer seg vesentlig gjennom suksesjonen fra intakt boreal hei (T31, 7RA–BH∙5) til ettersuksesjonstilstanden av fastmarks­skogsmark (T4), skal den pragmatiske regelen om at polygonet anses å ha nådd ettersuksesjons­tilstanden når tresjiktet når hogstklasse 5 (7SB–NS∙5) anvendes dersom ikke spesielle trekk ved artssammensetningen taler imot det.