Aktuell bruksintensitet
- Innhold
- Plassering i Beskrivelsessystemet
- Måleskala - O8 (ordnet faktorvariabel med 8 trinn)
- Definisjoner
- Utfyllende forklaring
- Eksempel
- Praktiske tips
Definisjoner
aktuell bruk – nåtidig utnyttelse (eller mangel på utnyttelse) av en arealenhet til jordbruksformål; aktuelt bruksregime karakteriserer arealenhetens tilstand på observasjonstidspunktet
grunnleggende hevd – de samlete påvirkninger i forbindelse med utnyttelse til jordbruksformål som har formet en arealenhet (det vil si som har gitt marka sine grunnleggende egenskaper)
| Verdi | Betegnelse | Beskrivelse (hevdpreg gitt at det aktuelle bruksregimet opprettholdes inntil en tenkt dynamisk likevekt mellom bruk og grunnleggende miljøegenskaper har innstilt seg) |
| 1 | ikke i bruk | →naturlig mark uten hevdpreg |
| 2 | tydelig beitepreget | →naturlig mark med tydelig spor etter beiting, men som normalt ikke ryddes; beiteskog i skogsmark |
| 3 | svært ekstensiv bruk | →semi-naturlig mark som relativt regelmessig ryddes, i hvert fall delvis, og som bærer preg av lang tids beiting, slått og/eller brenning, men med moderat intensitet |
| 4 | ekstensiv bruk | →semi-naturlig mark uten spor etter gjødsling, som bærer preg av lang tids beiting, slått og/eller brenning |
| 5 | ekstensiv bruk med svakt preg av gjødsling | →semi-naturlig mark med spor etter gjødsling, men som likevel har et sterkt innslag av arter med liten eller moderat toleranse overfor gjødsling |
| 6 | litt intensiv bruk | →sterkt endret mark som kan ha spor etter pløying, som oftest blir regelmessig gjødslet, som kan være tilsådd med jordbruksvekster, og som kan være sprøytet |
| 7 | temmelig intensiv bruk | →sterkt endret mark som er ryddet, pløyd og tilrettelagt for maskinell høsting |
| 8 | svært intensiv bruk | →sterkt endret, fulldyrket mark |
Sterkt endret jordbruksmark [åker (T44) og oppdyrket varig eng (T45)]: variasjon i aktuell bruksintensitet (7JB–BA). Bilde #1 viser nedlagt og fraflyttet småbruk (Fi: Nesseby). Bruken av innmarka nedenfor småbruket har for lengst opphørt (7JB–BA∙1) og den er på observasjonstidspunktet totalt dominert av hundekjeks Anthriscus sylvestris som sannsynligvis kom inn i tidlig gjenvekstsuksesjonsfase (7RA–SJ∙3). Det er vanskelig uten historisk informasjon å avgjøre om opphavet er åker (T44) eller pløyd oppdyrket varig eng (T45) som ble benyttet til grasproduksjon.
Utfyllende forklaring
tidvis gjødslet beitemark [oppdyrket varig eng (T45) med litt intensivt hevdpreg (HI∙VI)] i leirravine (3ER–RL). Beitemarka er i aktiv bruk og har en aktuell bruksintensitet som svarer omtrent til 7JB–BA∙3. Fordi beitetrykket er lavere enn hevdintensiteten, er området i gjenvoksing med gråor og bjørk (Akh: Nannestad).
Jordbruksmark som fortsatt er i bruk (7JB–BA∙2+) kan benyttes på ulike måter (f.eks. til slått og/eller beite) og med ulik intensitet gjennom ett og samme år, eller mellom år. Angivelsen av trinn langs 7JB–BA skal uttrykke en ‘gjennomsnittlig bruksintensitet’ over en periode på 2–5 år hvis ikke observasjoner gir grunnlag for en annen vurdering av hvilket grunnleggende hevdpreg framskriving av dagens bruksregime på sikt vil føre til.
Den lokale komplekse miljøvariabelen hevdintensitet (HI) og tilstandsvariabelen aktuell bruksintensitet (7JB–BA) skiller seg fundamentalt fra hverandre ved å adressere hevd/bruk i ulike tidsperspektiver: mens HI har et tilbakeskuende, historisk perspektiv, har 7JB–BA et perspektiv som tar utgangspunkt i dagens situasjon, men som peker langt framover i tid.
Aktuell bruksintensitet (7JB–BA) er, liksom hevdintensitet (HI) en svært kompleks variabel, som omfatter elementer av dyrkingsintensitet (graden av tilrettelegging for høsting ved rydding, planering og pløying), dyrkingsmetode (tilsåing eller naturlig frøsetting) og driftsmetode (gjødsling, sprøyting og manuell eller maskinell høsting). De ulike elementene i det aktuelle bruksregimet henger imidlertid nøye sammen og kan derfor, uten større vanskeligheter enn for hevdregimet, plasseres langs én bruksintensitetsgradient.
Når aktuell bruksintensitet (7JB–BA) er lik grunnleggende hevdintensitet (HI), opprettholdes arealenhetens grunnleggende egenskaper som jordbruksmark (og dermed hevdintensiteten) over tid. Fordi intensivert bruk endrer arealenes grunnleggende egenskaper, kan ikke aktuell bruksintensitet (7JB–BA) være mer intensiv enn den grunnleggende hevdintensiteten over flere år uten at også hevdintensiteten (HI-trinnet) påvirkes. Lang tids redusert bruk (i forhold til den bruken som la grunnlaget for arealenhetens hevdpreg) medfører også at det grunnleggende hevdpreget endres, men endringen i retning av et mer ekstensivt preg går mye langsommere.
Variabelen aktuell bruksintensitet (7JB–BA) skal i utgangspunktet angis for et helt naturtypepolygon (hvis ikke den prosjektspesifikke kartleggingsinstruksen sier at den skal angis for delpolygoner).
Eksempel
Bildene viser sterkt endret jordbruksmark fra fire ulike steder i Norge som er preget av litt eller temmelig intensiv hevd (HI∙fgh eller, uttrykt på referanseskalaen, HI-VI,VII), men som skiller seg med hensyn til aktuell bruksintensitet fra jordbruksmark ikke i bruk (7JB–BA∙1) til en bruk som overensstemmer med det grunnleggende hevdpreget (7JB–BA∙6).
beitemark [oppdyrket varig eng (T45) med litt intensivt hevdpreg (HI∙VI)] dominert av gulaks Anthoxanthum odoratum som er i bruk som sauebeite med lavt beitetrykk (Ho: Fedje). Bruksintensiteten er høy nok til å forhindre gjengroing med busker og trær (7JB–BA∙4), men dersom ikke gjødslingen gjenopptas, vil enga gradvis få et semi-naturlig preg.
beitemark [oppdyrket varig eng (T45) med litt intensivt hevdpreg (HI∙VI)] som gjødsles og beites med moderat beitetrykk (7JB-BA∙6). I denne enga (fra R: Strand) er beitetrykket betydelig og gjødsling pågår fortsatt. Bruksintensiteten er derfor lik hevdintensiteten og sterk nok til å holde beitemarka åpen.