Tre med sprekkebark

kvalifisert sprekk i bark – sprekk i barken med dybde minst 4 cm i en lengde av minst 10 cm

sprekkebark – et område på overflaten av et tre som har minst 8 kvalifiserte barksprekker pr. m²

tre med sprekkebark – tre der minst 25 % av de nederste 2 m av stammen er dekt av sprekkebark

Trærnes barkstruktur endres med alderen. Barkens tykkelse øker etter hvert, og da øker også sjansen for at barken sprekker opp. Sprekkebark kan forekomme hos de fleste treslagene, men er vanligst hos eik (Bilde #1) og furu. Disse treslagene har den groveste barkstrukturen vi normalt finner blant skogstrærne våre, og kan få barksprekker som er over 10 cm dype. Andre arter som kan utvikle sprekkebark er alm, ask, bjørk (Bilde #2), osp, selje og gran.

Noen lav- og sopparter har barksprekker som levested.

Definisjonen av sprekkebark, kanskje særlig kravet om ‘dybde på 4 cm i en lengde av minst 10 cm’, bør revurderes når det foreligger mer kunnskap om artssammensetningens relasjon til barkens egenskaper.

Bildene viser sprekkebark på eik og bjørk.