Rikbarkstre

rikbarkstre – tre av spisslønn, osp, ask, alm eller lind med diameter i brysthøyde > 20 cm

rik bark – bark med pH som vanligvis er høyere enn 5

De ulike treslagene har ulik pH i barken. Spisslønn har høyest pH, men også ask, alm, osp og lind har generelt høy bark-pH. Furu, gran og bjørk er typiske fattigbarkstrær, mens rogn, selje, eik, svartor og gråor står i en mellomstilling. 

Barkens pH avhenger i tillegg til treslag av alder og størrelse på treet og dessuten av de lokale miljøforholdene på voksestedet. Det er derfor ingen entydig sammenheng mellom treslag og bark-pH.  I NiN 2.1 benyttes en definisjon av rikbarkstre som er basert på treslag alene, som støtter seg på omfattende pH-målinger utført av G. Einar du Rietz i Sverige på 1930- og 1940-tallet. Basert på disse målingene defineres spisslønn, osp, ask, alm og lind som rikbarkstrær. Årsaken til at bare trær med diameter i brysthøyde over 20 cm inkluderes i rikbarkstre (4TL–RB) er at artsrikdommen av epifytter og invertebrater øker med treets alder.

Edelløvtrærnes utbredelse i Norge er hovedsakelig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone, og edellauvtrær forekommer primært i lågurt- og kalklågurtskog, unntaksvis i svak lågurtskog. Rikbarkstreslaget osp hører til boreale lauvtrær og har en videre utbredelse. Osp forekommer også i kalkfattig skog.

Bildet viser et styvingstre (7JB–HT–ST) av med epifyttisk lav- og mosevegetasjon.