Dominerende kornstørrelsesklasse som uLKM i skogsmark
Det som skal registreres er hvilken av fire aggregerte kornstørrelsesklasser eller et ‘normalsubstrat’ (usortert sediment) og et spesialsubstrat’ (skjellsand) som dekker størst arealandel innenfor et polygon eller annet utfigurert natur(type)område, her kalt ‘observasjonsenheten’
- Innhold
- Full beskrivelse av variabelen:
- Variabeltype og måleskala
- Definisjoner
- Utfyllende forklaring
- Eksempel
- Praktiske tips
Variabeltype og måleskala
O6* (faktorvariabel med 4 ordnete trinn og to klasser for substrater som ikke lar seg karakterisere ved hjelp av dominerende kornstørrelse. I motsetning til de fleste uLKM’ene, som oppfattes som gradienter og som derfor deles i to hovedtypetilpassete ‘halvtrinn’ (trinn som er mindre enn standardtrinn), deles S1 i seks ‘halvklasser’:
Verdi | Basistrinn | Betegnelse | Dominerende kornstørrelse (mm) |
A | 0 | usortert sediment og/eller uten preg av kornstørrelse | – |
B | bc | stein- og blokkdominert | > 64 |
C | de | grusdominert | 2–64 |
D | fg | sand-dominert | 1/16 – 2 |
E | hi | silt- og leirdominert | < 1/16 |
F | j | skjellsand | – |
Definisjoner
kornstørrelsesklasse – ett av 25 trinn (ordnete faktornivåer) som sorterte sedimenter er delt inn i, basert på en 2-logaritmisk skala etter Wentworth (1922); hver klasse omfatter variasjon fra én nedre kornstørrelse til den dobbelte kornstørrelsen (se tabellen nedenfor til høyre)
sortert sediment – sediment med begrenset variasjon i kornstørrelser, som resultat av erosjon, sedimentasjon og/eller styrtgradering
sediment – midlertidig eller varig avsetning av materiale som har vært transportert av vind, vann eller is og/eller tyngdekraft
styrtgradering – sortering av steinmateriale som raser ned en skråning, forårsaket av at de enkelte ‘kornene’ varierer i utstrekning og masse (tungt og stort materiale ruller lenger ned i skråningen enn lite og lett materiale)
Utfyllende forklaring
Dominerende kornstørrelse (S1) benyttes som et hjelpemiddel til å beskrive mineraljordas sammensetning i tilfeller der dette er relevant for artssammensetningen i skogsmark (T4) og, i prinsippet, andre fastmarkssystemer. Hvor stor forskjell i artssammensetning det er mellom sorterte sedimenter med gitt korn-størrelse og ‘normal skogsmark’ uten sorterte sedimenter (eller på jorddekt berg), avhenger av hvilken kombinasjon av miljøforhold som kjennetegner den aktuelle skogsmarka, men oftest er den liten (observerbar eller mindre).
Generelle kornstørrelsesbegreper (hovedklasse/klasse) |
Engelske begreper |
Størrelse (mm) |
log2(nedre grense) |
|
(Fast) fjell |
|
|
>4096 |
12 |
Blokk |
svært store |
bedrock |
2048–4096 |
11 |
store |
boulders |
1024–2048 |
10 |
|
middels |
512–1024 |
9 |
||
små |
256–512 |
8 |
||
Stein |
store |
cobbles |
128–256 |
7 |
små |
64–128 |
6 |
||
Grus |
svært grov |
pebbles |
32–64 |
5 |
grov |
16–32 |
4 |
||
middels |
gravel |
8–16 |
3 |
|
fin |
4–8 |
2 |
||
svært fin |
coarse sand |
2–4 |
1 |
|
Sand |
svært grov |
1–2 |
0 |
|
grov |
medium sand |
1/2–1 |
–1 |
|
middels |
1/4–1/2 |
–2 |
||
fin |
fine sand |
1/8–1/4 |
–3 |
|
svært fin |
1/16–1/8 |
–4 |
||
Silt |
svært grov |
mud |
1/32–1/16 |
–5 |
grov |
1/64–1/32 |
–6 |
||
middels |
1/128–1/64 |
–7 |
||
fin |
1/256–1/128 |
–8 |
||
svært fin |
1/512–1/256 |
–9 |
||
Leire |
grov |
1/1024–1/512 |
–10 |
|
middels |
1/2048–1/1024 |
–11 |
||
fin |
1/4096–1/2048 |
–12 |
Eksempel
Ett eksempel på en skogsmarksutforming som skiller seg noe fra øvrig skogsmark (SS∙A) på grunn av sin dominerende kornstørrelse, er ‘sandfuruskog’ (SS∙D), det vil si lyng- eller bærlyngskogsmark (T4, grunntyper 9 eller 5) på sanddominert mark, som kan finnes innerst i sanddynesystemer eller på finsediment-dominerte morener (Bilde #1). Skogsmark på sandgrunn skiller seg fra øvrig skogsmark på tilsvarende trinn langs LKM’ene uttørkingsfare (UF) og kalkinnhold (KA) først og fremst med hensyn til sopp- og insektartssammensetningen.
Skogsmark over stein- eller blokkdominert mark (SS∙B), f.eks. over nedre del av stabilisert talus, skiller seg ofte fra øvrig skogsmark (SS∙A) ved å ha en mindre velutviklet karplantevegetasjon, mens moser dekker steiner og jorddekt mark mellom steinene (Bilde #2).