Storkjuke
Meripilus giganteus
Storkjuke er lett å kjenne igjen på de store taklagte hattene som vokser samlet. Bilde fra Kongensgate i Sandefjord kommune.
Storkjuke Meripilus giganteus er en sjelden kjuke som vokser ved basis av eik og bøk i løvskog, parker og åkerholmer. Den er lett å kjenne igjen på de store taklagte hattene som vokser samlet og at den mørkner ved skade. Arten er sørlig og hovedsakelig kjent fra Oslofjordsområdet og ytre Hordaland.
- Innhold
- Nøkkelkarakterer
Nøkkelkarakterer
Fruktlegemene er ettårige. Kjuken er stor og har tallrike hylleformete, vifteformete hatter fra en felles basis eller stilk. Hattene er 5–20 cm brede og lange med avsmalnende basis og er opptil 2 cm tykke. Hatten er glatt og okerfarget til brun og ofte med soner. Stilken er nesten fraværende eller kort. Poreflaten er hvit til trefarget og mørkner ved berøring. Porene er små og 3–5 per mm.
Hyfesystemet er monomitisk.
Cystidier er fraværende.
Basidier er 22–40 x 7–8 μm.
Basidiosporer er 6–7 x 4,5–6 μm og bredt elliptiske til runde.
Substrata. Kjuken vokser på edelløvtrær, særlig på Quercus og Fagus.
Bemerkninger. Arten kjennes lett i felt på grunn av de store multi‑hattformete fruktlegemene og ved at poreflaten raskt mørkner ved berøring.
Storkjuke vokser ved basis av eik og bøk i løvskog, parker og åkerholmer.