Knuskkjuke
Fomes fomentarius
Knuskkjuke Fomes fomentarius fra Flåganflaget i Sigdal kommune.
Knuskkjuke Fomes fomentarius er en vanlig kjuke som finnes i barskog og blandingskog, der den vokser på bjørk. Det er en hovforma og hard kjuke med lagdelt hattoverflate som er brunlig som ung og blir grå med alderen. Porelaget er først gråhvitt, senere brunt. Den kan forveksles med eldre eksemplarer av rødrandkjuke og skilles fra denne på fargen på kjøttet, brunt hos knuskkjuke og hvitt hos rødrandkjuke, og på hattfasongen. Knuskkjuke er vanlig i hele landet.
- Innhold
- Nøkkelkarakterer
Porelaget er først gråhvitt, senere brunt.
Nøkkelkarakterer
Fruktlegemene er flerårige og hovformete. Kjuken er opptil 20 cm bred og treaktig hard. Hatten utvikler raskt en hard og glatt hud. Den er først lyst grå med brune toner, og som eldre blir den mørkt grå og nå og da med en mørk brun eller rødlig hud som sprer seg fra basis. Den har vanligvis runde soner i hatten. Kanten er lyst brun og poreflaten er blekt brun. Porene er runde og 4–5 per mm. Kontekst er gulaktig brun og seig. Den har en granulær kjerne av variabel størrelse i øvre del av kontekst inntil substratet. Denne er marmorert med en blanding av bleke og mørkere områder. Porelaget er brunt og svakt lagdelt.
Hyfesystemet er trimitisk.
Cystidier: ingen.
Basidier er 23–25 x 7–9 μm med utvidet basis. Basidiene utvikles nesten bare om våren.
Basidiosporer er 12–18 (–20) x 4–7 μm og sylindriske. De produseres nesten utelukkende om våren, og i enorme mengder som kan dekke omgivelsene som et hvitt pulver.
Substrata. Den vokser på levende og døde trær i flere slekter av løvtrær. Den er særlig vanlig på Betula og på Fagus i Europa. Den er også funnet på Acacia, Aesculus, Alnus, Acer, Carpinus, Fraxinus, Juglans, Liquidambar, Malus, Morus, Olea, Platanus, Populus, Prunus, Salix, Sophora, Sorbus, Quercus og Tilia, sjelden på bartrær som Larix og Taxus.
Bemerkninger. Arten gjenkjennes lett i felt ved sine hovformete, vanligvis grålige fruktlegemer med en hard, glatt og sonet hatt. Den granulære kjernen ved basis av kontekst vil umiddelbart skille arten fra flatkjukene. Eldre fruktlegemer av rødrandkjuke kan være forvirrende like, men de mangler mycelkjerne. Videre, huden på sistnevnte vil smelte med en frystikkeflamme, mens huden på knuskkjuke bare vil forkulles. Arten har en lang historie i Europa hvor fruktlegemer er blitt funnet på steinalderboplasser som er mer enn 15 000 år gamle. Kontekst i tørr tilstand har vært brukt i fyrtøy da det har lang glødetid. Ötzi, også kalt «Ismannen» siden han ble funnet i en smeltende isbre i Alpene og som døde omkring 5500 år siden, hadde et stykke av en knuskkjuke i lommen, sannsynligvis for dette formål.
Knuskkjuke Fomes fomentarius fra Flåganflaget i Sigdal kommune.