Fururotkjuke
Heterobasidion annosum
Fururotkjuke Heterobasidion annosum har en brun og bølgete overside og porene er kremgule.
Fururotkjuke Heterobasidion annosum er en vanlig kjuke i barskog, og den vokser under stokker eller ved rota til furu. Oversiden er brun og bølgede og porene er kremgule. Arten er meget lik granrotkjuke Heterobasidion parviporum, men skilles på vertstre og på at fururotkjuke har større porer. Fururotkjuke er vanlig i barskog i hele landet og er ofte utbredt i granplantasjer.
- Innhold
- Nøkkelkarakterer
Nøkkelkarakterer
Fruktlegemene er ettårige til flerårige. Arten vokser ofte resupinat, men kan ha hatter som er opptil 9 x 15 x 5 cm. Oversiden er brun, med grove og uregelmessige og avrundete soner. Poreflaten er hvit til rosa kremfarget og porene er runde til kantete og 4–5 per mm.
Hyfesystemet er dimitisk. Dextrinoide skjeletthyfer.
Cystidier eller andre sterile hymeniale organer er fraværende.
Basidier er 16–22 x 5–7 μm og kølleformete.
Basidiosporer er 4,5–6,.2 x 4–5,2 µm og halvrunde til eggformete. De er fint piggete.
Substrata. Kjuken vokser på levende og døde bartrær, spesielt på Pinus, mindre vanlig på andre bartrær, og mer sjelden på løvtrær som Acer, Alnus, Betula, Carpinus, Corylus, Crataegus, Fagus, Fraxinus, Lonicera, Prunus, Pyrus, Robinia, Sambucus, Salix, Sorbus og Ulmus foruten lyngarter som Calluna, Empetrum og Vaccinium.
Bemerkninger. Rotkjuke er normalt lett å gjenkjenne ved den brune og ofte bølgete eller uregelmessige hatten og den kremfargete poreflaten som reagerer sterkt med Melzer's reagens. Mikroskopisk er de dextrinoide skjeletthyfene distinkte. Sporene er ofte vanskelige å finne og ornamenteringen er svak og ikke lett å observere.
Fururotkjuke Heterobasidion annosum er vanlig i barskog, og vokser under stokker eller ved rota til furu. Bilde fra Lundebukta i Porsgrunn kommune.