L11 Ny innsjøbunn
Innsjøbunn i små vannlokaliteter som blir naturlig oppdemt, for eksempel av en beverdemning.
L11 Ny innsjøbunn omfatter innsjøbunn som er etablert etter en naturlig oppdemming, for eksempel som et resultat av en beverdemning i en bekk eller ei elv. Et skred som krysser en bekk eller ei elv vil også kunne føre til etablering av en ny innsjø.
Beverdam med L11 Ny innsjøbunn i Grislebekken i Lindesnes kommune.
Beverdam med L11 Ny innsjøbunn i Grislebekken i Lindesnes kommune.
Definisjon og avgrensning
Hovedtypen omfatter innsjøbunn som oppstår naturlig etter oppdemming av en elv eller bekk, for eksempel på grunn av beveraktivitet eller ras. Bunnen i den nye innsjøen vil i utgangspunktet bestå av et begrenset areal med elvebunn og/eller fastmark. Den nye innsjøbunnen vil gjennomgå en rask suksesjon og 15–20 år etter at oppdemmingen fant sted har bunnen fått en stabilisert artssammensetning. Da har den blitt til L1 Eufotisk fast innsjøbunn eller L2 Eufotisk innsjø-sedimentbunn.
Grunntypeinndeling
L11 Ny innsjøbunn er betinget av SH Spesiell mark/bunn preget av historisk miljøstress eller forstyrrelse (dLKM) og delt inn i to grunntyper basert på variasjonen innenfor én miljøvariabel:
ST Substrattype (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to klassene 1) uorganisk substratbunn eller dy- og gytjebunn (ST·0f) og 2) fastbunn (ST·i).
Oversikt over grunntyper
L11-1 Ny sedimentbunn i innsjø
L11-2 Ny fastbunn i innsjø
Variasjon
For denne hovedtypen kan tre underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive variasjon innenfor de to grunntypene i større detalj:
KA Kalkinnhold (uLKM). Kalkfattig bunn (KA·abcd, < 4 mg Ca/l) kan skilles fra kalkrik bunn (KA∙efghi, > 4 mg Ca/l).
RU Rasutsatthet (uLKM). Bunn med ingen eller litt raspreg (RU·0a) kan skilles fra bunn som er raspreget (RU·bcde).
SU Skredutsatthet (uLKM). Bunn med ingen eller litt skredpreg (SU·0a) kan skilles fra bunn som er skredpreget (SU·bc).