1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Lokale komplekse miljøvariabler

TV Tørrleggingsvarighet

TV Tørrleggingsvarighet beskriver gradienten fra miljøer som nærmest alltid er oversvømt, til områder helt uten vanndekning. Variabelen er beskrivende for både fjæresonen, flomsonen langs ferskvann, og for mikrotopografi i myr.

TV Tørrleggingsvarighet beskriver gradienten fra fullstendig til ingen vanndekning, og er den viktigste årsaken til variasjon i artssammensetning i overgangen mellom vann og land, både langs kysten og langs ferskvannsforekomster. TV Tørrleggingsvarighet beskriver også variasjonen i mikrotopografi på myr fra de laveste mykmattene til de høyeste tuene. Det er en parallell mellom gradientene i TV Tørrleggingsvarighet i fjærebeltet/flomsonen og i myr, men de har egne trinnbetegnelser. Varigheten av vanndekning er en viktig faktor i seg selv fordi ulike organismer har ulikt vannbehov og uttørkingstoleranse. I tillegg virker vannet som forstyrrelsesfaktor gjennom erosjon, sedimentasjon, og gjennom isskuring om vinteren.

Strandbeltet eller fjærebeltet omfatter areal som ligger mellom laveste og høyeste normale vannstand, eller som regelmessig påvirkes av bølgeslag eller sjøsprøyt. Den vertikale utstrekningen av fjærebeltet (TV∙a–g) bestemmes mest av tidevannsforskjellen, mens supralitoralbeltets høydeutstrekning (basistrinn TV∙g) bestemmes først og fremst av graden av eksponering for vær og vind. I ferskvann bestemmes den vertikale utstrekningen av flomsonen av vanntilførsel, eventuell vannregulering, og andre forhold som påvirker vannmengden i elver og innsjøer.

Supralitoralbeltet (TV∙ijk) og epilitoralbeltet (TV∙l) ligger begge over normalt flomål, og får tilført havsalt direkte fra sjøsprøyt eller som damp/aerosol ved sporadiske hendelser. Supra- og epilitoralbeltene øker i horisontal og vertikal utstrekning med økende grad av eksponering for vær og vind. På de mest eksponerte stedene består kysten av nakent fjell, og det er derfor først og fremst på nakent bergsubstrat at det er vanskelig å trekke en klar øvre grense for fjærebeltet. På mindre eksponerte kystområder finnes det oftest ei skarp grense mellom de to beltene fordi den direkte påvirkningen fra saltvann er utslagsgivende for landplanters nedre grenser mot stranda. Et typisk trekk, som kan gjøre det mulig å trekke grensa mellom strandbeltet og ‘land’ er at lyngarter som krekling Empetrum nigrum og røsslyng Calluna vulgaris alltid mangler i supralitoralbeltet.

Strandbeltets øvre grense (overgangen fra TV∙k til TV∙l) kan også være vanskelig å trekke entydig. På svært eksponerte kyststrekninger der saltspruten kan stå langt innover land, finnes saltelskende arter (halofytter) på bergknauser og i klippevegger flere hundre meter innenfor øvre flomål. På Røst ytterst i Lofoten er det ikke er mulig å finne det vanlige skillet mellom kystberg og innlandsberg fordi også øyenes indre deler er eksponert for mye sjøsprøyt og vegetasjonen får derfor innslag av halofile arter.

Epilitoralbeltet (TV∙l) blir tilført salt ved såkalte sjøsaltepisoder. Da fører spesielle vær- og vindforhold til langtransport av sjøsalt opp mot 10–15 km. Slike episoder kan redusere vitaliteten eller ta livet av landlevende arter med lav salttoleranse, som for eksempel furu og krekling. Sjøsaltepisoder forekommer sporadisk og med vekslende intervaller, og de biologiske effektene er til dels dårlig dokumentert. Det er derfor vanskelig å avgrense epilitoralbeltet fra landsystemene som aldri utsettes for saltpåvirkning (TV∙+), ikke engang ved sjøsaltepisoder.

Mykmatte–tue-gradienten er velkjent i myrvegetasjonsøkologi. I tillegg til å uttrykke oversvømmelsesvarighet, som er viktig som stress- og forstyrrelsesvariabel i myr, kjennetegnes mykmatte, øvre og nedre fastmatte og nedre tuenivå (basistrinn TV∙cj) i myr av karakteristiske torvegenskaper som pH, redokspotensiale, torvfasthet med mer. Myrplantenes fordeling langs TV Tørrleggingsvarighet begrenses først og fremst av toleranse for oversvømmelse. Arter som lever i fast- og mykmatter har tilpasninger for å tåle oksygenmangel i rotsjiktet, for eksempel gjennomluftingsvev i røttene.

Parallellen mellom TV Tørrleggingsvarighet i flommark og på myr illustreres av at mange myk- og fastmattearter, f.eks. dikesoldogg Drosera intermedia og stivtorvmose Sphagnum compactum, også forekommer i midtre/øvre landstrand på innsjøstrender. Graden av forstyrrelse varierer betydelig langs TV Tørrleggingsvarighet. Først og fremst på grunn av is-erosjon men også på grunn av vannerosjon (bølgevirkning). Forstyrrelse er sannsynligvis en viktigere faktor langs innsjøstrender enn på torvmark.

Basistrinn

Kunnskapsbehov

For å kunne revurdere trinndelingen er det behov for sammenstilling og analyse av generaliserte artslistedata for flere artsgrupper i fjærebeltesystemer. Kunnskapsbehovet er særlig stort for dyr i hydrolitoralbeltet.

Kommentarer

Analyser av generaliserte artslistedatasett for strandeng (B08) bekrefter grunnlaget for oppdeling i basistrinnene TV∙c–h. Analyser av generaliserte artslistedatasett bekrefter også grunnlaget for oppdeling i trinnene TV∙c–g i myr. Eksistensen av to distinkte belter i bølgeslagsbeltet (nedre supralitoral) på strandberg (svart og guloransj sone) er grunnen til at bølgeslagsbeltet er oppdelt i to basistrinn.