1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Beskrivelsessystem

3 Landform

Begrepet landformer omfatter mer eller mindre distinkte terrengformer, som kan gis en felles karakteristikk på grunnlag av egenskaper som er forårsaket av landformdannende (geomorfologiske) prosesser.

Landformbegrepet omfatter både overflateformer på land og utforming av bunnen i saltvanns- og ferskvannssystemer. Landformene varierer mye i størrelse og utstrekning, fra jordpyramider som det kan forekomme flere av innenfor samme natursystem-arealenhet, til gjel og U-dal som typisk inneholder mange natursystem-arealenheter. Landformene er kategorisert i 14 landformgrupper med til sammen 100 landformenheter. Grupperingen er basert på den geomorfologiske prosessen som ligger bak formingen, for eksempel avsetning, erosjon eller ras. Landformenhetene registreres med forekomst ved binære enkeltvariabler der de finnes, eventuelt der de finnes i eller i tilknytning til en natursystem-arealenhet.

Kategoriseringen av landformer til 14 landformgrupper med til sammen 100 landformenheter i NiN versjon 1 blir benyttet direkte som begrepsapparat og kategori-inndeling i NiN versjon 2. Landformene varierer mye i størrelse, fra jordpyramider som det kan forekomme flere av innenfor samme natursystem-arealenhet, til gjel og U-dal som typisk inneholder mange natursystem-arealenheter. For hver naturtype-arealenhet skal i utgangspunktet forekomst av, eller forekomst i eller i tilknytning til, en landformenhet, registreres som en binær variabel (forekomst eller fravær; variabeltype B).

3AB Avsetningsformer knyttet til breer

Gruppen omfatter åtte landformenheter som primært er resultat av avsetninger etter brebevegelser, fra store morener til små dødisgroper.

3AR Avsetningsformer knyttet til rennende vann

Gruppen omfatter seks landformenheter som er formet ved avsetning av elvetransportert materiale, enten i eller langs elveløpet eller der elveløpet møter en innsjø eller havet.

3BF Breformer

Gruppen omfatter syv landformenheter som karakteriserer breenes overflateform, skapt av terrengformasjoner og breenes historikk.

3EB Erosjonsformer knyttet til breer

Gruppen omfatter tolv landformenheter som er resultat av breers eroderende kraft. Breerosjon er en av de viktigste landformdannende prosesser i Norge, og landformenhetene har meget stor variasjon i romlig skala; fra fjord- og dallandskap til skuringsstriper på nakent berg.

3EL Elveløpsformer

Gruppen omfatter seks landformenheter som enten er karakterisert ved elveløpets form, for eksempel kroksjø eller meander, eller er mindre dalformer knyttet til elveerosjon, som bekkekløfter.

3ER Erosjonsformer knyttet til rennende vann

Gruppen omfatter syv landformenheter som er formet av elvers erodering av underlaget, både fast fjell og løsmasser.

3FP Landformer knyttet til frostprosesser

Gruppen omfatter syv landformenheter som alle er dannet gjennom frostprosesser, for eksempel frostsprengning og forvitring.

3IK Landformer knyttet til jordas indre krefter

Gruppen omfatter åtte landformenheter som er direkte eller indirekte formet av jordas indre krefter.

3KJ Kjemiske oppløsningsformer

Gruppen omfatter fem landformenheter som er resultatet av at vann kan løse opp kalkstein, hvorpå det dannes erosjons- eller avsetningsformer.

3KP Landformer knyttet til kystprosesser

Gruppen omfatter fem landformenheter som er skapt av bølgeerosjon og -avsetninger.

3ML Landformer knyttet til massebevegelse på land

Gruppen omfatter syv landformenheter som er dannet ved masseforflytninger forårsaket av steinsprang, ras eller skred.

3MR Landformer knyttet til marine strøm- og skredprosesser

Gruppen omfatter fire landformenheter på havbunnen, som er dannet gjennom massebevegelsesprosesser, herunder både havbunnsmasser, vannmasser og isfjell.

3TO Torvmarksformer

Gruppen består av 17 landformenheter og omfatter alle torvdannende våtmarksformer, herunder forskjellige utforminger av myr samt djupkilde.

3VI Landformer knyttet til vindprosesser: flygesanddyne

Gruppen omfatter én landformenhet; flygesanddyne, som finnes på steder med tidvis sterk vind og kontinuerlig tilgang på sand.