Lundmarihøne Calvia decemguttata (Linnaeus, 1767)

Voksne: Grunnfargen på hodet, pronotum og dekkvingene er oransjebrun. Dekkvingene har ti kremgule flekker som er forholdsvis store. Det er påfallende lite fargekontrast mellom grunnfargen og flekkene. Flekkene står i langsgående rekker på tre og to på hver dekkvinge. Pronotum har kremgule sidekanter og framkant, som er gjennomsiktige i ytterkant, samt en stor og diffust lysere flekk i midten. Hodet har diffust lysere tegninger. Bein og antenner er lysebrune og antennene er forholdsvis lange. Lengde: 5–6,5 mm. 

Larve: Lys grunnfarge med svarte tuberkler på alle ledd, bortsett fra midttuberklene på fjerde bakkroppsledd som er lyse. Beina er mørke med lys basis på leddene.   

Lundmarihøne er nylig påvist i Norge. Det første eksemplaret ble funnet på bjørk ved Granli i Kongsvinger våren 2024 (Ødegaard upubl. data). Arten har de senere årene vært på naturlig ekspansjon nordover og er vidt utbredt i sørlige deler av Sverige og Finland. Arten ble funnet ny for Norden i Sverige i 1973 (Andersson 1988), og ble siden funnet ny for Finland i 1999 (Karjalainen 2020) og ny for Danmark i 2014 (Hansen & Jørum 2017). Den har ellers en vid utbredelse i Europa, Nord-Afrika og Asia, der den er funnet øst til Japan og Sør-Korea. 

Lundmarihøne lever av bladlus på løvtrær. Den finnes særlig i fuktige skogtyper og skogkanter inntil fuktenger eller våtmark. Den er ofte funnet i oreskog, men er hos oss funnet på bjørk. Arten tiltrekkes av lys og overvintrer som voksen i strøfall og blant mose.