Tiprikket marihøne
Adalia decempunctata
Tiprikket marihøne er den mest variable av alle våre marihønearter og forekommer i en rekke ulike fargemorfer hvorav mange er vanlige hos oss. Arten er vanlig i hele Sør-Norge og forekommer både i urbane strøk og naturlige habitater.
Kjennetegn
Voksne: Tiprikket marihøne er ekstremt variabel, og er inndelt i tre hovedformer som innbyrdes viser stor variasjon. Den typiske formen (f. decempunctata) har rød eller gulaktig grunnfarge med opptil 15 flekker på dekkvingene. Oftest finnes 5 flekker på hver dekkvinge (tiprikket), men mørke morfer kan ha 6 eller 7 flekker og svart skutellarflekk. Lyse individer har færre flekker eller er helt uten flekker. En tofarget form (f. decempustulata) har brun eller svart grunnfarge med gule eller røde tegninger. Disse fremstår oftest som ti lyse flekker på mørk bunn. Pronotum på disse to formene er som regel kremgult med fem svarte flekker, men hos mørke former kan disse flekkene flyte sammen til en uregelmessig eller M-formet tegning. En mørk form (f. bimaculata) har mørkt pronotum, med smale lyse sidekanter og svarte dekkvinger med to store røde skulderflekker. Hodet er svart i bakkant med mer eller mindre utbredte kremgule tegninger i framkant. Beina er overveiende rødgule, men kan ha mørke skygger på leggene. Antennene er rødgule og forholdsvis korte. Lengde: 3,5–5,5 mm.
Larve: Grunnfargen er gråaktig med lysere partier rundt de svarte tuberklene på brystledd og bakkroppsledd. Sidetuberklene på første bakkroppsledd og ofte de midtre tuberklene på fjerde ledd er blekgule. Beina er mørke.
Utbredelse
Tiprikket marihøne er vanlig i hele Sør-Norge til og med Trøndelag, men ikke i fjellet. Den finnes over det meste av Norden bortsett fra i nord, og er vidt utbredt i Europa og Nord-Afrika. I Asia er den utbredt i vestlige deler av Russland, Midt-Østen og Tyrkia.
Levesett
Tiprikket marihøne finnes i en rekke habitater og er vanlig i urbane strøk som hager og parker, men finnes også i skogkanter, kratt og ulike typer engvegetasjon. Den finnes mest i lavlandet, men er ikke spesielt bundet til kysten. Arten lever av bladlus og finnes både i trær og på lavvokst vegetasjon.
Forvekslingsarter
Den ekstreme variasjonen hos tiprikket marihøne gjør at mange fargemorfer kan forveksles med andre arter. Et viktig karaktertrekk som skiller den både fra toprikket marihøne Adalia bipunctata og hieroglyfmarihøne Coccinella hieroglyphica er de lyse beina, og at pronotum er gjennomgående lyst kremgult med fem svarte flekker. Granmarihøne Adalia conglomerata har lyse bein, og kan i enkelte tilfeller ligne mye på formen decempustulata av tiprikket marihøne. Granmarihøne har imidlertid oftest en smalere lys tegning på hodet, og mer utpreget M-formet tegning på pronotum. På dekkvingene er sideflekkene langovale og oftest sammenflytenede hos granmarihøne, mens det er mer tendens til at de mindre svarte flekkene flyter sammen på tvers hos tiprikket marihøne. Eksemplarer av tiprikket marihøne uten flekker på dekkvingene kan forveksles med barskogmarihøne Aphidecta obliterata. Sistnevnte har imidlertid en mørk V-formet tegning midt på pronotum, mens tiprikket marihøne har fem små mørke flekker. Brune eksemplarer av formen decempustulata av tiprikket marihøne kan forveksles med lundmarihøne Calvia decemguttata, som kan forventes å bli funnet i Norge. Denne kan skilles på at tegningene på pronotum er forskjellige.