Polarmarihøne er nær beslektet med toprikket marihøne og har tidligere vært betraktet som en fargemorf av denne. Nyere genetiske studier indikerer at de to er artsforskjellige. Den er i Norge bare funnet i Nord-Norge der den finnes både i våtmark, lyngheier og skogkanter. 

Kjennetegn

Voksne: Grunnfargen på dekkvingene er rød. Dekkvingene har svarte tegninger som består av delvis sammenflytende tverrbånd i midten og i bakre del. Hos former med mindre utpregete svarte tegninger består det midtre tverrbåndet av tre flekker og det bakre av to flekker. Pronotum er svart med hvite sidekanter og ofte to hvite flekker ved basis og en hvit midtlinje i fremre del, slik at det dannes en M-formet svart tegning. Ofte finnes én isolert svart flekk i den hvite sidekanten. Hodet er svart med to små hvite flekker på innsiden av øynene. Beina er delvis svarte og rødbrune. Antennene rødgule og forholdsvis korte. Lengde: 4–5,5 mm. 

Larve: Trolig som hos toprikket marihøne med gråaktig grunnfarge med svarte tuberkler på brystledd og bakkroppsledd. Sidetuberkler på første bakkroppsledd og midtre tuberkler på fjerde ledd er guloransje. Ofte finnes lysere grå partier rundt tuberklene. Beina er mørke. 

Utbredelse

Polarmarihøne er i Norge utbredt i Nord-Norge og er påvist flere steder i Nordland, Troms og Finnmark. Arten er sirkumpolar og finnes ellers i nordlige deler av Sverige og Finland og østover i Sibir, Mongolia og Nord-Amerika. 

Habitat for polarmarihøne Adalia frigida ved Svanvik i Pasvik, Sør-Varanger i Finnmark.

Levesett

Polarmarihøne finnes i en rekke ulike naturtyper i nord, både i våtmarker, fjellheier og skogkanter der den lever av bladlus. 

Forvekslingsarter

Polarmarihøne kan forveksles med enkelte former av toprikket marihøne Adalia bipunctata, og har tidligere vært betraktet som en underart av denne. De to artene har imidlertid lite overlappende utbredelse i Norge, og fargemorfer som kan være vanskelige å skille er svært sjeldne. 

Taksonomisk bemerkning

Polarmarihøne var tidligere betraktet som en underart av toprikket marihøne Adalia bipunctata ssp. frigida. Genetiske studier (Zakharov og Shaikevich 2016) viser imidlertid at de to formene skiller seg tydelig både på mitokondrielt DNA (CO1) og kjerne-DNA (ITS). Imidlerid er det funnet tilfeller der individer med morfologiske trekk fra den ene arten har genetisk identitet med den andre arten, noe som kan indikere at hybridisering foregår i sympatriske bestander.