Naevia
Slekta Naevia omfatter kun tre kjente arter på verdensbasis. To av disse er påvist i Norge. Slekta danner enten lav med grønnalger av Trentepohlia-typen eller opptrer som saprofytter.
- Innhold
- Beskrivelse
- Økologi
- Kommentarer
Beskrivelse
Tallus
Artene i slekta Naevia har et tynt og utydelig tallus som nesten ikke lager misfarging av barken på vertstreet. Avhengig av hvilken art det er vil tallus være ikke-likenisert eller ha samliv med grønnalger av Trentepohlia-typen. Av og til kan en tynn grenselinje markere kanten av tallus når det er i kontakt med et nabotallus.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er brunsvarte, flekkforma og avrunda eller avlange til strekforma og svakt flikete. De sitter enten i samme plan som talluset eller svakt opphøyde og mangler rimaktig belegg (pruina). Fruktlegemene er ca 0,2–2,0 x 0,2–1,2 mm store. De mangler en tydelig definert kantsone.
Epitheciet er olivenbrunt og dannet av de forgreina spissene på parafysoidene som er opprette eller bøyer seg horisontalt på oversida av sporesekkene. Spissene på parafysoidene er svakt utvida til ca 2,5 µm og har ofte tydelige pigmenthetter, Fragmenter av vertstreets bark er ofte synlig i epitheciet og fruktlegemets kant. Hymeniet og hypotheciet er fargeløst.
Sporesekkene er av Arthonia-typen, bredt kølleforma til nesten runde og inneholder 4–8 sporer. Sporene er smalt omvendt eggforma og har 1–5 tverrvegger. De er vedvarende fargeløse og mangler forstørra endecelle.
Ukjønna formering
Pyknidier kan forekomme hos alle artene. De er opptil 0,1 mm breie, innsenka i tallus og har olivenbrune vegger. Konidiene er stavforma og ca 3–8 x 0,5–1,0 µm store.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos noen av artene.
Hymeniet reagerer enten I+ blått eller I+ blått med røde flekker, og KI+ blått. En KI+ blå ringstruktur i sporesekkene er påvist. Kalsiumoksalat-krystaller er ikke påvist. Det brune pigmentet i pyknidiene blir grønnaktig ved tilsetning av kalilut (K).
Sporetegninger, fra venstre mot høyre: Kvistflekklav Naevia punctiformis, praktflekklav Coniocarpon fallax, eremittflekklav Reichlingia anombrophila og moseflekklav Bryostigma muscigenum. Sporen til moseflekklav er 10 µm lang.
Økologi
Slekta Naevia er vidt utbredt fra mediterran til boreal sone på den nordlige halvkule. De ulike artene opptrer som pionérer på tynn, glatt bark av både løvtrær og bartrær. Slekta er vanlig i lavlandet i Norge, med bare få observasjoner i fjellområdene. Vanlige vertstrær og busker for Naevia i Norge er gråor, svartor, osp, ask, bøk, bjørke-slekta, hassel, eik, rogn, tindved, lind, selje og ulike vierarter samt alm.
Kommentarer
Naevia har inntil nylig vært inkludert i flekklavslekta Arthonia. Basert på molekylære studier av systematikken ble slekta gjeninnført som separat slekt av Thiyagaraja et al. (2020). Slekta omfatter ikke-likeniserte til svakt likeniserte arter som opptrer som pionerarter hovedsakelig på glatt bark av løvtrær. De kjennetegnes av brunsvarte til svarte, flekkforma eller strekforma til svakt flika fruktlegemer med olivenbrune pigmenter. Sporene har 1–5 tverrvegger uten forstørra endecelle. Mens kvistflekklav Naevia punctiformis er en vanlig og vidt utbredt art i Norge, er dvergflekklav Naevia dispersa bare kjent fra spredte, og stort sett gamle funn langs kysten.
Litteratur
Frisch A, Thor G, Ertz D og Grube M (2014). The Arthonialean challenge: restructuring Arthoniaceae. Taxon 63: 727–744.
Stornes Moen V (2019). Molecular systematics and species delimitation in Coniocarpon and Arthonia punctiformis s.lat. in Norway. Master’s thesis, NTNU, Faculty of Natural Sciences, Department of Natural History, 61 pp.
Sundin R (1999). Phylogenetic and taxonomic studies within Arthonia Ach. (Ascomycetes, Arthoniales). Botaniska institutionen, Stockholms universitet, Stockholm.
Thiyagaraja V, Lücking R, Ertz D, Wanasinghe DN, Karunarathna SC, Camporesi E og Hyde KD (2020). Evolution of non-lichenized, saprotrophic species of Arthonia (Ascomycota, Arthoniales) and resurrection of Naevia, with notes on Mycoporum. Fungal Diversity 102: 205–224.