Rosaflekklav
Arthonia arthonioides
Rosaflekklav Arthonia arthonioides samlet på dunbjørk ved Finnvikåsen i Suldal (O-L-152896).
Rosaflekklav vokser på tørre, overhengende bergvegger og på den tørre sida av lett skrånende løvtrestammer med fattig bark. Den er utbredt i fuktige skogsområder langs kysten fra Rogaland til Trøndelag. Rosaflekklav kjennetegnes av svarte, flekkforma fruktlegemer på et relativt tynt til moderat tykt, gråhvitt tallus med alger av Trentepohlia-typen. De fargeløse sporene er oftest 3-septerte med en tydelig forstørra endecelle.
Rosaflekklav Arthonia arthonioides samlet på basis av gammel dunbjørk på sørsiden av Moslivatnet i Strand (O-L-229852).
Beskrivelse
Tallus
Tallus er oftest tydelig, gråhvitt og ofte med et rosa anstrøk i frisk tilstand. Det er normalt ganske tynt og delvis innleira i substratet når den vokser på bark eller ved. Når den vokser på berg blir tallus ofte tykkere (opptil 1 mm tykk) og flassete og kan av og til bli oppdelt i vortelignende strukturer som er opp til 0,8 mm i diameter. Talluskanten er dårlig avgrensa. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene hos rosaflekklav er flekkforma, avrunda eller ellipseforma og uten rimaktig belegg (pruina). De er svakt konvekse, ca 0,15–1,2 x 0,2–0,6 mm breie og ca 140–350 µm høye.
Epitheciet er mørkebrunt og ca 5–7 µm høyt. Hymeniet er bleikt rødbrunt og ca 40–60 µm høyt. Hypotheciet er mørkebrunt og ca 100–300 µm høyt.
Parafysoidene er ca 1–1,5 µm breie. Spissene er svakt utvida og med brunsvart pigmenthette.
Sporesekkene er bredt kølleforma til nesten runde med en kort stilk, ca 27–35 x 17–23 µm og inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, smalt avrunda til sylindriske, ca 12–16 x 4–6 µm og har (2-)3 tverrvegger (septa). Endecella er markert forstørra.
Ukjønna formering
Pyknidiene er brunsvarte, innsenka i tallus og ca 100–150 µm store. Veggen i pyknidiene er brun og de stavforma konidiene er 5–7 x 1,5–2 µm.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos rosaflekklav. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ lyseblått. Sporesekkene mangler ringstrukturen som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i fruktlegemene blir grønt ved tilsetning av K (kalilut).
Rosaflekklav Arthonia arthonioides samlet på beskyttet bergvegg ved Meland i Suldal (O-L-176894).
Økologi
Rosaflekklav forekommer i fuktig, eldre skog i kystnære områder og er særlig knytta til boreonemorale og boreale regnskoger. Den vokser på substrat som er godt beskytta mot direkte regnpåvirkning som for eksempel overhengende bergvegger og den tørre sida av svakt hellende trestammer med fattig bark. Vanligste vertstrær i Norge er dunbjørk og rogn, men den er også påvist på einer, gran og furu. I mange tilfeller kan arten også vokse over moser på bergvegger og trestammer.
Utbredelse i Norge og Norden
Rosaflekklav er utbredt langs kysten av Norge fra Rogaland i sør til Namsos i Nord-Trøndelag. Noen få innlandsforekomster er ellers kjent fra Bygland (Agder), Seljord (Vestfold og Telemark) og Snåsa (Trøndelag). Ellers i Norden er arten kjent fra sørlige deler av Sverige og fra Danmark.
Global utbredelse
Utenfor Norden er rosaflekklav vidt utbredt i tempererte og boreale områder på den nordlige halvkule.
Rosaflekklav Arthonia arthonioides under overhengende berg ved Herpelandsåna i Bygland (O-L-158349).
Forvekslingsarter
Rosaflekklav er en svært karakteristisk art som neppe kan forveksles med andre flekklaver i Norge.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.