Eikeflekklav
Inoderma byssaceum
Eikeflekklav er en sjelden, sørlig art i Norge som er knyttet til gamle eiketrær. De tiltrykte fruktlegemene og opphøyde pyknidiene er dekket av et tykt gråhvitt belegg. Talluset er svakt filtaktig til grynete og har flercella grønnalger av Trentepohlia-typen. De fargeløse sporene er 2–5-septerte og har en svakt forstørra endecelle.
Beskrivelse
Tallus
Talluset er sammenhengende eller oppsprukket og helt eller delvis innleira i barken på vertstreet. Det er gråhvitt til bleikt gulbrunt, og har en matt og ru eller svakt filtaktig til grynete overflate. Talluset er opptil 50 µm tykt og kanten er som regel utydelig avgrensa. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er tiltrykte, avrunda og ofte med en litt bølga kant. De er lysebrune, men mer eller mindre dekket av et tykt gråhvitt belegg (pruina). Fruktlegemene er ca 0,1–0,2 mm breie og 110–200 µm tykke. Fruktlegemeskiva er svakt konveks.
Epitheciet er gråaktig til brunt og ca 10–25 µm høyt. Det er tettpakket med fargeløse, grynaktige krystaller som er 1–3 µm store. Hymeniet er fargeløst eller bleikt gulbrunt og ca 45–65 µm høyt. Hypotheciet er mørkebrunt og ca 50–120 µm høyt.
Parafysoidene er ca 1–1,5 µm breie. Spissene er svakt utvida til ca 2 µm og har litt brunaktig pigment på ytterveggene.
Sporesekkene er kølleforma med en kort stilk og ca 30–43 x 13–21 µm store. De inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, smalt omvendt eggforma og ca 11–19 x 4–6 µm store, og har 2–5 tverrvegger. Endecella er litt forstørra.
Ukjønna formering
Pyknidier opptrer ganske vanlig hos eikeflekklav. De er opphøyde over talluset, ca 0,15 -0,4 mm store, og dekket av et tykt gråhvitt belegg (pruina). Poreåpninga er ca 0,1–0,35 mm brei og kanten kan være hel eller oppflisa, og ofte svakt tilbakebøyd. Veggene i pyknidiene er mørkt brune til svarte. Den bleikt gulbrune konidiemassen som trenger seg ut av poreåpninga kan ofte sees. Det sentrale hulrommet i pyknidiene er skålforma til uregelmessig hjerneforma, ca 100–250 µm brei og ofte med tynne tverrvegger. Konidiene er stavforma og ca 4–6 x 1–1,5 µm store.
Kjemi
Det er ingen fargereaksjoner på tallus hos eikeflekklav med de vanlige fargereagensene. To lavsyrer som blir betegnet «byssaceum unknowns» er påvist ved hjelp av TLC. Disse kan være 2’-O-methylperlatolsyre og et aksessorisk stoff, men dette er ikke skikkelig klarlagt.
Hymeniet reagerer I+ blått og KI+ dypt blått, eller I+ rødt med blåaktige flekker og KI+ dypt blått. En KI+ blå ringstruktur i sporesekkene er ikke påvist. Det brune pigmentet i epitheciet blir grønnaktig ved tilsetning av kalilut (K).
Økologi
Eikeflekklav er en varmekjær, suboseanisk art som vokser på tørr bark beskytta mot regn på gamle eiketrær i fuktig skog med lang kontinuitet. Den er blitt svært sjelden og synes å være sensitiv for luftforurensning og eutrofiering. I Norge er arten kun funnet på eik i eldre, eikedominert løvskog.
Utbredelse i Norge og Norden
Eikeflekklav er i Norge kjent fra én lokalitet i Drangedal i Telemark og to lokaliteter i Larvik i Vestfold. Ellers i Norden er den kjent fra Danmark og søndre deler av Sverige.
Global utbredelse
Utenfor Norden er eikeflekklav vidt utbredt i tempererte deler av Europa. Den er også kjent fra Nord-Amerika, Sentral-Asia, den russiske Stillehavskysten og Japan.
Forvekslingsarter
Eikeflekklav kan neppe forveksles med noen annen art i Norge når den har fruktlegemer. Eksemplarer uten fruktlegemer kan ligne på gammelgranlav Lecanactis abietina. Gammelgranlav har imidlertid lengre konidier, ca 12–17 x 1,5–3 µm store, og den har et gråhvitt belegg på pyknidiene som reagerer C+ rødt.
Litteratur
Frisch A, Ohmura Y, Ertz D og Thor G (2015). Inoderma and related genera in Arthoniaceae with elevated white pruinose pycnidia or sporodochia. Lichenologist 47: 233–256.
Frisch A, Klepsland J, Palice Z, Bendiksby M, Tønsberg T og Holien H (2020). New and noteworthy lichens and lichenicolous fungi from Norway. Graphis Scripta 32(1): 1–47.
Sundin R (1999). Phylogenetic and taxonomic studies within Arthonia Ach. (Ascomycetes, Arthoniales). Botaniska institutionen, Stockholms universitet, Stockholm.