Svovelslørsopp
Cortinarius sulfurinus
Svolvelslørsopp har en vid utbredelse i Norge, primært i de rikeste kalkområdene.
Svovelslørsopp er en av de mer trofaste kalkbarskogsartene, med en vid utbredelse i Norge. Den er en god indikatorart for artsrike kalkgranskoger og kalkfuruskoger.
Kjennetegn
Svovelslørsopp tilhører gruppen av Phlegmacium-arter med (grønn)gule skiver og grønngule antrakinon-pigmenter (phlegmaciner). Denne arten har tydelige gulgrønne phlegmacin-pigmenter i skivene, hattkanten, i velumet på knollkanten, og dessuten et svakt gulgrønt skjær som ung på stilken og i kjøttet.
Ved gjennomskjæring lukter soppen eiendommelig krydderaktig; en lukt som har vært sammenliknet med persille eller selleri. Svovelslørsopp kan være ganske stor og kraftig, med hattbredde opp til 10 cm. Det grønngule velum-båndet på knollkanten er tydeligst på helt unge eksemplarer, da dette står i kontrast til det rikelige, hvite mycelet (sopptrådene) nedenfor på knollundersiden. Det hvite mycelet anløper en sterk og umiddelbart rosarød farge ved tilførsel av en dråpe kalilut (10–40 % kaliumhydroksid; KOH), mens fruktlegemet ellers reagerer negativt med KOH.
Habitat og utbredelse
Svovelslørsopp vokser i moserik, gjerne helt grunnlendt kalkgranskog og kalkfuruskog, der den ofte opptrer sammen med sine nære slektninger gullslørsopp Cortinarius aureofulvus og kopperrød slørsopp C. cupreorufus, pluss en rekke andre kalkbarskogsarter. I Nordvest-Gudbrandsdalen er den også funnet i rik sandfuruskog. Arten kan også opptre i rik lindeskog, i Sverige også funnet i rik bøkeskog.
Svolvelslørsopp har en vid utbredelse i Norge; primært i de rikeste kalkområdene; i Oslofjordsområdet, «bredbygdene» over Ringerike-Hadeland-Mjøs-regionen, og kalkstripene fra indre Trondheimsfjorden til Snåsavatnet i Nord-Trøndelag. Men arten har også en ganske stor utbredelse i indre fjordstrøk i Sogn, samt fjordstrøk i Møre og Romsdal. Her opptrer den iblant i rik rasmarkslindeskog. Den går også innover i dalstrøkene på Østlandet, og iblant opp i fjellnær granskog (for eksempel til 700 moh. i Atnadalen i Østerdalen).
Forvekslingsarter
Svovelslørsopp forveksles ofte med gyllenbrun slørsopp Cortinarius elegantior. Denne har også gulaktige skiver som ung, men skilles på en mer jevnt (oliven)brun hatt uten tydelige grønngule toner, dessuten har gyllenbrun slørsopp svært store sporer; større enn sporene på svovelslørsopp (11,5–13 µm mot 12,5–15 µm store).
Den beste skillekarakteren er imidlertid reaksjon med kalilut (10–40 % KOH). På gyllenbrun slørsopp gir en dråpe KOH nederst i knoll-kjøttet en vinrød reaksjon, mens mycelet (sopptrådene) på undersiden reagerer negativt. På svovelslørsopp er det omvendt; KOH i kjøttet i knollen gir negativ reaksjon, men en dråpe på det hvite mycelet på undersiden gir en skarp rosarød fargereaksjon.
Svovelslørsopp kan også forveksles med gullslørsopp Cortinarius aureofulvus, men sistnevnte blir også rød i hattkanten ved reaksjon med KOH. Når fruktlegemene av svovelslørsopp begynner å bli modne, er det ikke lengre så lett å se at skivene har vært gule, og da kan den lett forveksles med arter der unge skiver er gråhvite, for eksempel loffslørsopp Cortinarius corrosus. Loffslørsopp kan imidlertid skilles fra svovelslørsopp på mindre sporer.
