Barbarslørsopp er karakterisert ved sin (som ung) vakkert okergule hatt, som står i kontrast til lilla skiver. Sporene er blant de største innenfor fagerslørsoppgruppen (Calochroi sensu stricto). Arten kan imidlertid være meget vanskelig å skille fra tvillingslørsopp.

Kjennetegn

Barbarslørsopp tilhører et artskompleks, der tvillingslørsopp C. metarius (=C. barbarorum) er den vanligste og mest kjente arten. Disse er vanskelig å skille, men er som kompleks godt karakterisert ved livlig okergule hattfarger hos unge individer, lillafarge på skiver, og en meget sterkt rosarød til blodrød fargereaksjon ved tilførsel av en dråpe kalilut (10–40 % KOH, kaliumhydroksid) på knollundersiden og hattkanten. Begge artene har store sporer, men barbarslørsoppen har de største.

Nøyaktig utbredelse av barbarslørsopp er usikker grunnet forveksling med den vanligere arten tvillingslørsopp Cortinarius metarius.

Habitat og utbredelse

Arten er funnet i moserik kalkgranskog og iblant i kalkfuruskog, og danner mykorrhiza trolig mest med gran. Den er rimelig sikkert påvist fra Buskerud, Oppland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, men detaljutbredelsen er svært usikker på grunn av forveksling med den vanligere arten tvillingslørsopp. Barbarslørsopp synes å være en nordlig art («fra barbarenes land»), som så langt ikke er påvist utenfor Norden.

Forvekslingsarter

Barbarslørsopp skilles fra den svært nærstående arten tvillingslørsopp på større sporer. Det kan imidlertid være et overlapp i sporestørrelsene mellom disse (barbarslørsopp: sporer 11,5–13,5(–14) µm lange, mot tvillingslørsopp: 9,5–11,5(–12) µm lange; se Schmidt-Stohn mfl. 2017). Videre skilles tvillingslørsopp i blant på en sterkere og mer vedvarende lillafarge på stilktoppen, men denne karakteren er ikke konstant.